Innlegg: Tone Maria Hansen, daglig leder ved Harry Benjamin ressurssenter
Mikael Scott Bjerkeli, seniorrådgiver ved Harry Benjamin ressurssenter

HELSEDIREKTØR Bjørn Guldvog viser i Aftenposten (24. juli) til bekymringer fra Folkehelseinstittet (FHI). FHI mener at helsedirektoratet har laget uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens og at de kan være ulovlige.

Det er ikke bare FHI som har kritisert Helsedirektoratets retningslinjer. Oslo universitetssykehus (OUS), Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri, Legeforeningen og Helse Sør-Øst er bekymret.

Det er god grunn til å være bekymret når helsedirektøren ikke lytter til fagfolk.

MER KUNNSKAP. Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er pasientorganisasjon for pasientgruppen og har arbeidet i mer enn 20 år for personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori. Vi ønsker velkommen mer kunnskap og forskning om denne tematikken – og at det opprettes regionale senter som har som oppgave å tilby tjenester som Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ikke har kapasitet til.

NBTK har ansvar for utredning, hormonbehandling og kirurgi. Vi ønsker at det opprettes en flerregional behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens på to sykehus.

HVEM HAR ANSVARET? Retningslinjene er tydelige på at livsendrende behandling med hormoner og brystkirurgi skal avvikles på NBTK og overlates til blant andre fastleger og private leger. Helsedirektør Guldvog mener at retningslinjene ikke er laget for behandling, men viser selv til i Aftenposten at behandlingen skal endres til andre aktører og desentraliseres. Det eneste helsedirektøren mener er høyspesialiserte tjenester, er genitalkirurgi. Hormonbehandling overlater han til fastleger og private, som selv skal avklare om de er spesialister.

I praksis åpnes det opp for at «hvem som helst» kan tilby livsendrende behandling uten dokumentert kompetanse.

INGEN GENERALISTOPPGAVE. Fastleger er generalister. De kan litt om alt som er vanlig, og lite om det som er sjelden. Sjeldne tilstander henviser de til spesialisthelsetjenesten. Behandling av kjønnsinkongruens er ingen generalistoppgave. Men fastlegen kan ha en viktig rolle ved oppfølging av pasienten og koordinering med andre helsetjenester.

Helsedirektør Guldvog mener vi har lang klinisk erfaring med behandling av kjønnsinkongruens og viser til behandling fra 1930-tallet. Det er misvisende og viser en mangel på kunnskap. Det lille som finnes av forskning og klinisk erfaring, er i all hovedsak behandling av personer som var avgrenset til diagnosen transseksualisme. Det er også i hovedsak fra 1970-tallet og framover. I Norge fra 1970–2000, var det omtrent 10 personer hvert år som søkte om kjønnskorrigerende behandling.