Tør staten virkelig å risikere en potensiell kjønnsdystopi?
Medisinsk behandling er bare en liten del av helsetilbudet.
-
Ronny Aaserud
Psykologspesialist og spesialist i sexologisk rådgivning, Nacs. Teamleder for kjønnsinkongruens-teamet, Kongsvinger, Akershus universitetssykehus HF.
Unge med kjønnsinkongruens behandles uten tvil stemoderlig av det offentlige Helse-Norge. Noe må gjøres. Og det nå.
Tør staten virkelig å risikere en potensiell kjønnsdystopi? En kjønnsdystopi der mange unge angrer kjønnsbekreftende behandling, ikke lenger kan få egne biologiske barn og spør hvorfor det ikke var noen profesjonelle samtalepartnere som tok seg god tid med å prate med dem for at de virkelig skulle kunne forstå seg selv i dybden før irreversibel kjønnskorrigerende behandling?
Samtaler over tid
Jeg tenker at vi kan gi pubertetsblokkere og maskuliniserende og feminiserende hormonbehandling til unge. Men det må gjøres innenfor trygge og gode rammer som kliniske studier gir, slik også overlegene Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth påpeker i sitt innlegg «Kan vi la Oslo kommune ha sitt eget medisinske tilbud for hormonbehandling av barn?»
Medisinsk behandling er bare en liten del av helsetilbudet. En annen og mye større del av hva de unge trenger før dette overhodet blir aktuelt, er terapeutiske kjønnsutforskende samtaler over tid. Disse må foregå regionalt.
Hva vi trenger
Vi trenger nå at regionale sentre for kjønnsinkongruens for barn og unge etableres etter intensjonen. Vi kan ikke bare fortsette med kompetanseheving. Dette er for så vidt et gode i seg selv og helt i tråd med de nasjonale retningslinjene, men det er ikke nok!
Så snart vi får midler til ressurser, er vi klare til å ta imot pasienter direkte fra fastleger slik at de unge raskt kommer til noen med kunnskap og erfaring med kjønnsinkongruens.
Helsedirektør Bjørn Guldvog sa nylig på politisk kvarter på NRK P2 at vi trenger å bygge opp kompetansen, og at dette med å etablere regionale sentre er tidkrevende. Her hopper Guldvog glatt over det egentlige problemet. Det kommer ikke noen fra oven hverken til forskning eller klinikk.
Vi har kompetansen i alle helseregionene og sitter klare til å gå i gang med det kliniske arbeidet. Vi ønsker å videreutvikle gode, brede og nytenkende psykososiale tilbud regionalt.