Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)

HBRS har et nært samarbeide og flere møter i året med NBTK. Vi har også møter med klinikklederne.

I Norge er det NBTK som er tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens. Veileder for Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten viser til at bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes å henvise pasienter til behandlingstilbudet i den nasjonale behandlingstjenesten (NBTK).

Fra 15. mai 2017 ble Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

Alle pasienter under 18 år skal henvises til NBTK-barn «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)» på Barne- og ungdomsklinikken under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP). Det finnes ingen nedre aldersgrense for å henvises til teamet, derimot finnes det aldersgrenser for ulike typer av behandling.

Henvisning og vurdering NBTK barn og unge

Ved mistanke om kjønnsdysfori skal pasienten henvises av fastlegen til lokal Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Etter at BUP har gjennomført en bred barne- og ungdomspsykiatrisk utredning henviser BUP på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Det forutsettes at alle pasienter som henvises til KID-Teamet har en behandlingskontakt på BUP lokalt som utredningsteamet kan samarbeide med. Enkelte pasienter velger å bli henvist fra private psykologer. Samme henvisningskrav gjelder for disse.

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig fra lokal BUP før henvisning: Utviklingsanamnese inklusive familieforhold

• ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
• Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
• Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)

Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
Forskning viser det er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30%). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er reliable nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst». https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002229

Ventetider frem til første time varierer avhengig av hvor mange som går i utredning hos teamet. Utredningsteamet sender ut en innkallelse med posten med opplysninger om dato, tid og plass for første treff. Mellom tre til seks måneders ventetid er vanlig. Parallelt med denne ventetiden anbefales at man fortsatt har kontakt på lokal BUP for fortsatt utforsking av kjønnsidentitet og eventuell behandling av tilleggslidelser.  Til første samtale innkalles pasientens behandler på lokal BUP sammen med pasienten og begge foresatte.

Hvorfor er det så langt utredningsforløp? Utredningsforløpet varierer etter alder, hvor langt man har kommet i prosessen, om man har andre tilleggs utfordringer og også tilgjengelige ressurser i teamet.

Henvisninger og brev til NBTK-barn og unge
NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)
Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)
Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Alle pasienter 18 år og eldre skal henvises til NBTS-voksne på avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin som er under Nevroklinikken.

Henvisning og vurdering NBTK voksne

Ved mistanke om kjønnsdysfori skal fastlegen henvise deg til din lokale Distriktspsykiatriske poliklinikk (DPS). DPS skal da gjennomføre en psykiatrisk utredning og henvise deg videre til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus. NBTK har landsfunksjon for utredning og behandling av personer med transseksualisme og tar imot pasienter fra hele landet. Alle som henvises til NBTK skal ha en behandlingskontakt på DPS lokalt som kan samarbeide med NBTK under utredningen.

Følgende utredning er ønskelig fra DPS før henvisning til NBTK:

• Anamnese
• Semistrukturert intervju (MINI)
• SCID II
• Utredning med tanke på autismespekterlidelse (Asperger) ved klinisk mistanke.
• Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt.

Du kommer til utredningssamtaler på NBTK og treffer flere behandlere i utredningsteamet. I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale. Samtidig vil din lokale behandler på DPS tilbys veiledning vedrørende dine utfordringer knyttet til kjønnsidentitet ved behov.

Henvisninger og brev til NBTK voksne
NBTK voksne
Psykosomatisk avdeling
Rikshospitalet
Oslo Universitetssykehus
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Kontakt til NBTK-barn: Telefon 23 07 49 77
Oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet.

Praktiske spørsmål som har med reise og timeavtaler rettes til merkantil funksjon på telefonnummer nevnt ovenfor, og til pasientreiser (se nedenfor).

Trenger du veiledning

Vi har fast telefontid hvor behandlerne i teamet tar i mot henvendelser fra lokalt hjelpeapparat, pasienter og pårørende. Telefontiden skal benyttes til spørsmål knyttet til utredning og behandling.

Telefonnummer for veiledning: 90 93 47 49

Mandag kl. 14-15
Tirsdag kl. 14-15
Onsdag kl. 14-15
Torsdag kl. 14-15

Kontakt til NBTK-voksne: Telefon 23 07 41 60

Oppmøte i ekspedisjon på psykosomatisk avdeling. Gå inn hovedinngangen på Rikshospitalet og inn glassgaten til D5, 1 etasje.

Kontakt til pasient koordinator:

Pasientkoordinator er Trude Rømuld
Tlf: 23 07 49 29

Her kan du lese mer om NBTK og behandlingen:

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR KJØNNSINKONGRUENS (VOKSNE)

Kjønnsinkongruens – utredning og behandling av barn og unge under 18 år

NBTK årsrapporter

Kirurgisk behandling M-K

Kirurgisk behandling K-M

:

Ungsinn presenterer helsefremmende, forebyggende og psykososiale behandlingstiltak innen barn og unges psykiske helse. Les mer

Mental Helse Les mer

Mental Helse Ungdom Les mer

Ung.no Les mer

Rådet for psykisk helse Les mer

Voksne for barn Les mer

Landsforening for pårørende i psykiatri Les mer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Les mer

Psykisk helse og rus
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus

Psykisk helsevernloven
Det psykiske helsevernet i Norge reguleres av psykisk helsevernloven og lovens forskrifter.
https://helsedirektoratet.no/lover/psykisk-helsevernloven

Spesialisthelsetjenesteloven
Loven inneholder regler om ansvar, plikter, rettigheter og organisering for virksomhet og spesialister som yter spesialisthelsetjeneste, det vil si bestemmelser på systemnivå.
https://helsedirektoratet.no/lover/spesialisthelsetjenesteloven-

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten
Helsedirektoratet har ansvar for å gjennomføre årlig evaluering av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten, og gir råd om etablering, endring og nedlegging av slike tjenester.
https://helsedirektoratet.no/nasjonale-tjenester-i-spesialisthelsetjenesten

Pårørendeveileder
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Jobbe ved siden av uføretrygd
Selv om du får uføretrygd kan du jobbe så mye du har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.
https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Relatert+informasjon/jobbe-ved-siden-av-uføretrygd

Tiltak for å komme i jobb
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Tiltak+for+a+komme+i+jobb

HBRS har samlet fakta som kan hjelpe deg videre dersom du vurderer navnendring og endring av juridisk kjønn.

Flere opplever det lettere når navn og personnummer stemmer overens med den en føler seg som. Har du spørsmål utover dette så ta kontakt med hbrs.no

Navneendring og nytt juridisk kjønn (endring av personnummer):

• Endring av navn og endring av personnummer er to ulike prosesser. Retten til endring av navn er hjemlet i navneloven og endring av personnummer er hjemlet i lov om folkeregistrering.
• Uansett om du kun bytter navn eller både navn og personnummer er det en del praktiske ting som ikke går automatisk, men som krever at du selv må henvende deg til ulike instanser for å få endret opplysningene som er registrert om deg.
• ID-papirer/legitimasjon som er knyttet til personnummeret ditt må du selv sørge for å få utstedt på nytt. Eksempler på dette er pass, førerkort og bankkort. Politiet utsteder pass, veikontoret i kommunen utsteder førerkort og banken din utsteder nytt bankkort.
• Når du har fått nytt personnummer, blir din tidligere brukerprofil ved ID-porten automatisk stengt. Dersom du har BankID, må du derfor kontakte banken din for å utstede ny BankID. Bruker du annen eID, som Commfides eller Buypass, må disse kontaktes. Hvis du bruker MinID, kan du få ny PIN-kode her. 

Endre navn

Navn reguleres av Lov om personnavn (navneloven). Loven finner du på Lovdata.no. Alminnelige begrensninger i forhold til å ta, endre, eller sløyfe navn fremgår av lovens paragraf 10, alminnelig begrensninger.

Kvinners mulighet til å ta mannsnavn og menns mulighet til å ta kvinnenavn er beskrevet i rundskriv G-20/2002, punkt 2.3.7.1 Ulempekriteriet. Du finne rundskrivet her.

I rundskrivet står det: «Jentenavn for mann eller guttenavn for kvinne skal imidlertid tillates for personer som er i gang med en kjønnsskifteprosess, og som har begynt med hormonbehandling, selv om kjønnsskiftet ikke er fullført. Det skal også tillates jentenavn for menn og guttenavn for kvinner som har en transgender identitet (transepersoner). Uten at de nødvendigvis er i gang med en kjønnsskifteprosess.» (HBRS sin merknad: språkdrakten i dette sitatet er fra 2002, ordrett sitert).

Er du over 16 år, kan du i utgangspunktet ikke ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år. Likevel finnes det unntak.

Om du har tatt, endret eller fjernet et navn, kan du likevel innen 10 år

• ta etternavnet til en ektefelle eller en samboer som du har bodd sammen med i minst to år, eller som du har barn sammen med.
• ta et etternavn som du har hatt tidligere.
• ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre.
• endre fornavnet tilbake til det fornavnet du hadde før du endret det.
• ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Søknadsskjema og mer informasjon finner du på hjemmesiden til Skatteetaten.

Når du er klar til å skifte navn benytter du skjema RF-1453. Skjemaet finner du her.

I feltet for tilknytning til navnet skriver du for eksempel at du er i en kjønnsbekreftende prosess, hvilket kjønn du oppfatter deg selv som, og at du ønsker at omgivelsene skal oppfatte deg som tilhørende dette kjønnet.

Vitnemål, attester og andre personlige dokumenter.

Når du har endret navn og/eller juridisk kjønn er det viktig å sørge for at det er samsvar alle steder hvor tidligere navn og/eller personnummer er registrert. I mange situasjoner kan det oppstå misforståelser når dine ulike identitetsdokumenter ikke samsvarer med den du er. Dette kan gjelde pass, førerkort, vitnemål og attester, mm. Vi anbefaler å ha en plan og oversikt for det som skal endres av dokumentasjon. Bruk god tid og lag en liste over hvor du har registrert deg med tidligere navn og personnummer.

Når nytt navn og/eller personnummer er på plass i Folkeregisteret vil alle register som er koblet opp mot Folkeregisteret bli oppdatert.

Eksempler på registre som samkjøres med Folkeregisteret:

• Nav og Helfo
• Utlendingsregisteret/UDI
• Sykehus
• Politi

Husk at det er mange steder hvor du har oppgitt navn og/eller personnummer hvor du selv må ta ansvar for å få det endret. Dette kan være; sosiale medier, ulike hjemmesider med krav om registrering, apper på telefonen hvor du er registrert, osv. Eksempler på registre som ikke samkjøres med Folkeregisteret:

• Private medlemsregistre (lag og foreninger, interesseorganisasjoner)
• Arbeidsgivers registre
• Bank og forsikring (her er noen unntak)
• Enkelte studiesteder

Du må sørge for at pass, førerkort, bankkort, kredittkort og alle andre fysiske kort eller bevis på din identitet blir endret.

• Vitnemål; Studiesteder og videregående skoler har plikt til å utstede nye vitnemål med rett navn og personnummer.
• Attester; Tidligere arbeidsgivere har plikt til å utstede attester med rett navn og personnummer.

Når du ønsker å få nye vitnemål og attester kan du skrive et brev til den det gjelder. I brevet ber du om ny attest eller nytt vitnemål på grunn av navneendring. I brevet viser du til navneendringen som du legger ved kopi av. Be om å få skrevet ut nytt vitnemål eller ny attest med det nye navnet og med endret kjønnsbetegnelse (han/hans istedenfor hun/hennes og omvendt). Legg ved en kopi av den opprinnelige attesten/vitnemålet. Deretter skal du få tilsendt ny attest/nytt vitnemål.

Endre juridisk kjønn

Endring av juridisk kjønn reguleres av «Lov om endring av juridisk kjønn». Loven trådte i kraft 01.07.2016

Lov om endring av juridisk kjønn innebærer at du, basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet, får bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret. Du kan endre til nytt juridisk kjønn når du selv ønsker det. Det er ikke nødvendig med noen diagnose eller behandling for å kunne få nytt juridisk kjønn.

Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontoret fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i Folkeregisteret. Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldrene. Dersom bare én av to foreldre med foreldreansvar samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Viken likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn dersom dette er til barnets beste.

Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.

Praktisk informasjon om endring av juridisk kjønn

• For å endre juridisk kjønn i folkeregisteret må du sende søknad til skattemyndighetene.
• Søknadsblanketten for endring av juridisk kjønn får du ved å bruke skatteetatens kontaktskjema.
• I henvendelsen for å få tilsendt søknadsblankett, er det tilstrekkelig at du opplyser om:
  • hva saken gjelder
  • fullt navn
  • fødselsnummer
  • bostedsadresse
• Du kan også få søknadsblanketten ved å henvende deg skriftlig til: Postboks 9200 Grønland, 0134 OSLO. I brevet må du gi de opplysningene som fremgår i punktet ovenfor.
• Du vil motta søknadsblanketten fra Skatt nord sammen med nærmere informasjon om vilkår for endring og selve søknadsprosessen. Den sendes til din folkeregistrerte adresse.

• Etter at du har sendt inn søknaden, vil du motta en svarslipp i posten.
• Svarslippen må du returnere i posten som en bekreftelse på din søknad. Med svarslippen følger også informasjon om videre prosess.
• Informasjonen og veiledningen er ment for at du lettere skal kunne legge opp en plan for enkelte av de praktiske konsekvensene ved å endre juridisk kjønnsstatus i Folkeregisteret.
• Vi oppfordrer deg til å lese gjennom punktene før du sender inn bekreftelsen på din søknad.
• Du bestemmer selv når du ønsker å bekrefte din søknad.
• Når skattekontoret har mottatt en slik bekreftelse vil det bli registret et nytt personnummer for deg i Folkeregisteret. Da vil du i løpet av 2–3 uker motta et brev med det nye nummeret til din folkeregistrerte adresse.

Les om juridisk kjønn på helsenorge og skatteetaten.

Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!

Vi i Harry Benjamin ressurssenter jobber for personer som opplever kjønnsdyfori. Eller opplever det som veldig ofte blir omtalt på folkemunne et behov for å skifte kjønn, født i feil kropp. Noen bruker også transseksuelle, transkjønnet, trans, transperson. Dette er begreper vi ikke bruker. Disse begrepene oppleves som identitetskapende. På lik linje med andre som får en diagnose, så er ikke vi vår egen diagnose. Men vi har en diagnose.
Vi mener det er viktig at hver enkelt har en reel rett til egen definisjon. Derfor bruker vi i HBRS begreper som kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens, kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsmangfold og div. andre begreper som sier hva det handler om, ikke hvem man er. Så er det opp til den enkelte hva som passer for de.