Det er det ikke vanskelig å gi ham rett i.
Shinigami Eyes er japansk, og betyr «Dødens øye». Det blir brukt for å merke «transfober» – som egentlig betyr personer med sykelig angst for transpersoner. Men brukerne av Shinigami Eyes merker folk og lenker på nettet med rødt eller grønt, alt etter om de kan regnes som venner eller fiender. Samfunnsdebattanten Anki Gerhardsen, for eksempel, er en av dem som har blitt merket med rødt.
Det er så man nesten ikke vet hvor man skal begynne. Det er en merking for å «hjelpe» sine egne – både for at de skal unngå å bli støtt, og for at de skal vite hva som er riktig å mene, og hvem som mener riktig eller galt. Det er altså verken nødvendig eller ønskelig at hver enkelt tenker for seg selv, leser og setter seg inn i hva andre mener, og tåler å forholde seg til andres meninger, selv om de skulle være uenige med dem selv.
Hva får vi da? Et samfunn hvor det aller viktigste er å høre på dem du ligner mest på selv, ta deres meninger i ett og alt for gitt, og for nesten enhver pris unngå å ta innover deg andres meninger? Der det holder å vite hvem som er venn og hvem som er fiende, basert på at noen i din egen gruppe har pekt dem ut som det?