Noen foreldre føler et behov for å prate med andre foreldre i samme situasjon, eller fagpersoner som kan vise støtte og veiledning.
HBRS  i samarbeid med Stensveen Ressurssenter arr. egne pårørende seminar.

Med pårørende mener vi: Familie eller en annen person som er nær.

På samlingen får du:
Møte andre i samme situasjon
Dele erfaringer.
Ulike informasjoner om veien videre·
Fakta og kunnskap om identitet, kjønn, lover, navnendring, juridisk kjønn mm.

For mer info kontakt oss på info@hbrs.no

Man kan henvises til NBTK i alle aldre.

De to vanligste årsakene til å henvise er – ved en sosial overgang eller rundt puberteten. Hvis en ung person på noen uttrykker lidelse, vil vi oppfordre deg til å oppsøke råd og tips fra den lokale BUP eller DPS. Der kan også kontakte oss, om dere er usikker på hvordan dere går frem. Lokale tjenester kan gi støtte og råd med tanke på en henvisning til NBTK. De kan også være en støtte til dere som foreldre hvis ting blir tøffe. HBRS har også en egne foreldre- familie forening som organiserer mange foreldre i samme situasjon.

Hvis barnet ditt har et spesielt sterkt ønske om at andre skal bruke et foretrukket navn og / eller pronomen, som de har gjentatte flere ganger og eksplisitt forespurt, så er det en del foreldre som etterkommer dette ønske, spesielt for ungdom.

Mens noen foreldre opplever det vanskelig. De ønsker å på å se hvordan deres barns identitet utvikles ytterligere før de gjør store endringer. De kan også forståelig nok være knyttet til navnet de valgte og har brukt i mange år.

Barn og unger forteller oss at det er viktig at deres forespørsler blir anerkjent på en eller annen måte. Hvordan du anerkjenner det kan variere avhengig av alder eller utviklingsstadium som barnet ditt er i. For eksempel kan eldre tenåringer være på et bedre sted å ta slike avgjørende beslutninger, mens for yngre barn, må foreldre måtte veie opp og fordeler med de avgjørelsene for dem.

Skynde seg sakte

Å bruke et nytt navn eller pronomen betyr ikke at det vil være det som barnet ditt bruker for livet, og ved å prøve dette ut ved siden av dem, kan du hjelpe dem til å holde seg fleksible og nysgjerrige. Å prøve å bruke foretrukne navn eller pronomen er en måte som en forelder kan kommunisere deres aksept og kjærlighet til sitt barn, og det viser at de virkelig har hørt hva deres barn forteller dem. Andre familier finner et kjønnsnøytralt kallenavn som de kan bruke som et kompromiss.
Det kan også være lurt å øve seg hjemme først, både på navn og pronomen. Slik at barnet kan kjenne på hva som er rett.

Vanen er vond å vende

Foreldre som  bruker foretrukne navn og pronomen, sier vanligvis feil navn eller pronomen, det er ikke av vond vilje, men heller at vanen er vond å venne: Da er det viktig å snakke sammen når det skjer. Hvis du føler at du ikke kan bruke nye navn eller pronomen med barnet ditt akkurat nå, snakk med barnet og forklar årsakene, slik at de bedre kan forstå ditt perspektiv. Du kan da prøve å finn andre måter som viser at du lytter og støtter dem.

Flertallet av de barna og ungdommene vi møter, begynner ikke med selvskading, og de gjør heller ikke forsøk på å avslutte sitt eget liv. Selv om det er en høyere andel av barn og unge som begynner med selvskading når de opplever utfordringer knyttet til idenitet og kjønnsidentitet sammenlignet med andre, så ser vi at det ikke er høyere en barn som er i BUP eller DPS.

Hvis du er bekymret for at barnet ditt står i fare for å skade seg, vennligst kontakt din lege og / eller ditt lokale BUP/DPS-team. Lokale tjenester er det beste stedet å søke støtte for unge mennesker i denne situasjonen. Hvis barnet ditt allerede er i kontakt med BUP/DPS, kan de hjelpe til med å utvikle en kriseplan med deg og barnet ditt for å holde dem trygge. I nødstilfeller kan du også ta barnet ditt til akuttmottak

Vet du at barnet ditt selvskader, så kan du /dere finne mye nyttig informasjon her.

www.hjelptilhjelp.no

Hvis vi visste hva som skulle skje i fremtiden, kunne vi forberede forberede oss. Men som med alt her i livet, kan vi ikke alltid vite hva som er rundt neste hjørnet.

Noen mennesker er flinkere enn andre til å håndtere ting som kommer, uansett hva. Men alle kan håndterer det, på en eller annen måte.  Vi mener det er viktig at familien sammen prøver identifisere deres eksisterende styrker og ressurser for å håndtere hva som må ligge i fremtiden.

Vi ønsker å være en støtte i den perioden. Hvis dere trenger noen å prate med, så er det bare å ta kontakt.

Ordet “fase” kan være vanskelig å høre. Siden det kan oppleves å bli brukt til å fjerne validiteten i det som blir sagt. Likevel er det et faktum at mens mange unge beholder kjønnsidentiteten de utvikler seg i barndommen eller ungdomsårene, er det noen som ikke gjør det.

Kanskje det bedre å spørre, “vil dette vare?” De aller fleste foreldre stiller dette spørsmlet på et eller annet tidspunkt. Det er forskjellige utgangspunkt dette spørsmålet blir stilt.

Noen har sett det siden barnet var lite, og har hatt lang tid til å tenke på det. Mens for andre så kommer det som et sjokk når barnet forteller om sin identitet. De har ikke sett noen tegn tidliger.

Å tåle den usikkerhet om ditt barns fremtid, kan noen ganger føle seg ganske vanskelig, ettersom du lurer på hvordan du best kan støtte dem. Det kan være spesielt vanskelig når det gjelder å ta beslutninger om å endre kjønn sosialt eller avgjørelsen om å ta i mot medisinsk inngrep.

Vi ønsker å være der  barna og deres familier, samtidig så kan vi ikke fjerne all usikkerhet. Det er derfor viktig at dere har en åpen og undrende dialog innad i familien. Slik at dere ingen er redde for å ta opp noe de har på hjertet.

I en slik tid, der usikkerheten kan være vanskelig å håndtere, så kan det også være nyttig å ta kontakt med andre som har vært i samme situasjon. Og bruke deres lokale ressurser. Det er også viktig at man ikke glemmer at det er barnets beste vi er ute etter. Uansett hva det måtte være.

De unge menneskene vi møter, kan slite med en rekke beslutninger, alt fra å bestemme hvorvidt de er klare for eller ønsker å fortelle om deres identitet, begynne å bruke nytt navn, endre kjønn sosialt/juridisk eller å søke en medisinsk hjelp. Som med mange avgjørelser vi gjør i livet, må du og barnet ditt vurdere all informasjon som er tilgjengelig for deg og ta beslutninger basert på det som synes best på den tiden.

Yngre barn anses vanligvis ikke for å kunne ta avgjørelser alene, og kan bare ta avgjørelser med i samspill med foresatte. Når et barn er på vei ut av ungdomstiden, kan de være bedre i stand til å ta disse avgjørelsene for seg selv, men det er vanligvis foretrukket at dette fortsatt er gjort med foreldres støtte.

NBTS vil alltid vurdere om et barn er i stand til å samtykke i deres vurderinger, og de vil gjøre dette igjen hvis det blir snakk om fysiske inngrep (for eksempel hormonblokkere eller hormoner). Det kan noen ganger være nyttig å se på hvordan barnet ditt håndterer beslutningsprosesser på andre områder av livet, for å sammenligne og se om de har modnet nok til å kunne ta en slik beslutning. Det å anerkjenne og utforske en eventuelle usikkerhet er alltid en del av en beslutningsprosess.

Småbarn blir bevisste på de fysiske forskjellene mellom gutter og jenter og kan vanligvis identifisere seg som enten en gutt eller en jente i en alder av rundt tre. I løpet av denne tiden av livet lærer barna om kjønnsrolle og hva som forventes av hvert kjønn i samfunnet, dvs ting som gutter / jenter gjør eller liker.“I løpet av dette utviklingsstadiet kan kjønnsidentitet virke ganske stabil når det gjelder stereotypiske interesser eller etiketter barna bruker for seg selv, og likevel kan små barn fortsatt ikke fullt ut forstå de mer komplekse ideene rundt kjønn. Fram til ca. 6 årsalderen går barn gjennom ulike stadier av «ønsketenkning», der de kan oppleve forvirring mellom virkelighet og fantasi. noen ganger gjør det vanskelig å vite hvor mye et yngre barn forstår fullt ut om hva de sier eller forstår om sitt eget kjønn.

Kjønnsidentiteten styrkes

Jenter og gutter i alderen 6-12 leker som regel hver for seg. Jentene finner seg gjerne en bestevenninne, mens guttene er sammen i grupper. Det er nå kjønnsidentiteten vokser og blir styrket. Grunnlaget for kjønnsidentiteten ble lagt tidlig i livet, men er ennå ikke ferdig utviklet. Mange kan oppleve en tvilrådighet og usikkerhet på dette området før og under puberteten. For at et barn skal utvikle en sunn tilfredshet med sitt eget kjønn, er holdningen til foreldrene og reaksjonene i omgivelsene på det å være jente eller gutt viktig.

Interessen for det seksuelle blir større og større etter hvert som de nærmer seg puberteten. I ti–tolvårsalderen er de først og fremst opptatt av hvordan seksualiteten fungerer. Det er viktig at hjem og skole kan møte denne nysgjerrigheten på en åpen og naturlig måte og gi saklig informasjon.(ref.)

Fra ungdomsår og utover blir det mer mulig å snakke gjennom komplekse ideer om kjønn i deres liv ( finn ut mer om kognitiv utvikling ).

Nedenfor er noen ideer for foreldre til yngre barn å vurdere:

Påminn dem om at de er vanlige.   Våre ideer om hva “gutter gjør og liker” eller hva “jenter gjør og liker” endrer seg over tid. Mye av hva vi nå knytter til mannlighet eller femininitet, har endret seg over generasjonene eller forstås annerledes av forskjellige kulturer. Derfor er det ikke noe “galt” med at barn utforsker interesser og aktiviteter utenfor de nåværende kjønns stereotyper. Faktisk er det sannsynligvis nyttig for alle barn å bli oppfordret til å leke med en rekke leker, venner, aktiviteter og følelser for at de kan finne ut hva som passer best for dem, da dette vil trolig hjelpe dem til å vokse til avrundet og akseptere voksne.

Når et barns interesser og evner er forskjellige fra samfunnsmessige forventninger, kan han eller hun bli merket eller diskriminert av andre. Forståelig kan foreldre påvirke hvordan et barn spiller eller oppfører seg for å beskytte sitt barn mot stigma, men det er viktig at barnet ikke føler at de gjør noe galt. Sørg for at barnet ditt vet at du elsker dem, og at de er trygge å leke med og utforske kjønn med deg, selv om du bestemmer deg for å begrense ting til bestemte situasjoner eller steder for en tid. Hvert barn vil utvikle unike styrker og interesser, selv om de ikke overholder samfunnets, eller til og med egne, ideer om hva som er “normalt”.

Vurder utvikling. Husk at svært små barn ikke alltid fullt ut forstår hva kjønn betyr, forskjellen mellom lek og virkelighet, eller hvordan kroppene deres vil utvikle seg og forandres etter hvert som de blir eldre. De vil lære om alle disse tingene gradvis, over tid, gjennom deres forhold til deg og andre viktige voksne. Det vil vanligvis være viktig å la dem utforske og utvikle seg selv uten lek og fantasi uten å pålegge flere voksenbegreper om “realitet” til dem for tidlig.

Kjønn er ikke alt som betyr noe. En følelse av identitet utvikler seg gjennom barndommen og ungdommen. Unge barn utforsker deres fremvoksende identitet, og kjønn er bare en del av det. Prøv å få en balanse mellom å ta hensyn til et barns kjønnsrelaterte preferanser, mens du ikke tillater at kjønn blir den eneste måten du forstår barnet på. Tillat barnet ditt tilgang til alle slags leker, venner og aktiviteter, knyttet til både gutter og jenter. Sørg for at de forblir involvert i utdanning, venner og hobbyer, og husk å feire alle deler av dem, som du ville med ethvert barn. Uavhengig av kjønnsidentitet, må de fortsatt vite at de er klare, morsomme eller snille.

Hvem er engstelig?  Det finnes mange forskjellige ideer om kjønn, som kommer fra mange forskjellige kilder (f.eks. Fra familien, fellesskap, kulturelle og religiøse sammenhenger, media etc.). Ved siden av dette er de fleste foreldre opptatt av å gjøre det rette og gjøre sitt aller beste for sine barn. Hvis du føler deg bekymret for barnets kjønnsidentitet, kan det være nyttig å vurdere hvor angsten kan komme fra. Har andre folk gjort kommentarer, for eksempel, eller har du lest noen ting om hva du burde eller burde ikke gjøre som har gjort at du tviler på din egen evne som foreldre? Det er sjelden så enkelt som “rett eller feil” når det gjelder et barn som utforsker og lærer om verden og hvordan de passer inn i den.

Det er ingen hastverk.  Som foreldre kan vi lett falle i fellen for å skrive en slags “livsplan” for våre barn, selv når de er veldig unge. Dette kan innebære våre egne drømmer, for eksempel om ekteskap eller utdanning overføres til dem på et tidspunkt i fremtiden. Noen foreldre kommer til oss og diskuterer tanker om fysiske inngrep i deres barns fremtid. Forståelig nok, så kan folk i forkant ofte bli bekymret for puberteten, og hva puberteten kan bety for barnet sitt. Med yngre barn trenger vi ikke å ta raske beslutninger om noe når det gjelder deres kjønn. Sørg for at barnet ditt har trygg tid og plass for å utforske de mange aspektene av hva som vil gjøre dem til. Det kan være viktigere å fokusere på å la dem dette rommet vokse i stedet for på andre å gjette hva som kan være nødvendig i fremtiden, og muligens også bekymre dem i prosessen.

Sosial overgang? Basert på kunnskap om barnutvikling og vår erfaring med å jobbe med familier, vet vi at noen yngre barn nyter godt av å få tid til å fritt utforske deres identitet når de ser ut til å stille spørsmål om deres tildelte kjønn. Beslutningen av å gjøre en full sosial overgang (for eksempel å endre barnets kjønnsidentitet i skolen) krever nøye gjennomtenkning og forberedelse, og må gjøres på en måte som ikke begrenser muligheter for videre utforskning av barnet.

Tenk på kjønnsidentitet og uttrykk i familien din. Du vil kanskje tenke på måter som “maskulinitet” og “femininitet” uttrykkes i din familie. Passer barnet ditt med kjønnsrollene i familien din? Hvis de ikke, kan de trenge ekstra støtte for å føle seg tilpass og akseptert. Andre familiemedlemmer, foreldre, besteforeldre, søsken mv. Kan føle seg urolige av et familiemedlem som har en annen kjønnsidentitet eller som har et annet kjønnsuttrykk enn forventet. Noen ganger trenger andre i familien hjelp for å forstå og vise aksept også.

Ta vare på deg selv. Noen foreldre opplever vanskelige følelser  i seg selv når et barn begynner å stille spørsmål til kjønnsidentiteten. Noen foreldre lurer på om de kan “klandres”, andre beskriver det som en forvirring – som å miste barnet på noen måter. Mens andre foreldre synes å ta det litt som det kommer. Det er ingen “normal” eller “riktig” reaksjon, men det er ofte nyttig å ha et sted der du kan diskutere dine tanker og følelser. Involver på både profesjonell og uformell støtte til deg selv, hvis du trenger det. Hold kontakten med personer du opplever som hyggelige og medfølende. Foreldre trenger også støtte, slik at de kan fortsette å gi støtte og omsorg til barnet sitt. Dine behov bør ikke legges til side på dette tidspunktet.

Ungdomstiden blir ofte sett på som en tid for å utforske identitet, gjøre noen feil og lære av dem mens de støttes av familie / omsorgspersoner ( finn ut mer om kognitiv utvikling i barndom og ungdomsår). Alle ungdommer trenger støtte når de går gjennom denne prosessen, enten de er i tvil om deres kjønn eller ikke. Noen ganger føler foreldrene seg bekymret når det kommer til  å diskutere kjønn med sitt barn, de kan være redde for at de ikke vet nok, eller at  de kan gjøre feil på en eller annen måte. Etter vår erfaring kan støttende foreldre ofte være mer hjelpsomme enn de innser. Det er nyttig å gi deg tid til å høre og prøve å forstå barnet ditt hvis de kommer til deg. Gi dem muligheten og trygghet til å snakke med deg om alt, selv om det kan være vanskelig eller opprørende. Noen ganger kan det hende du må gi barnet ditt mulighet til søke støtte utenfor familien, det kan være skolen, lege eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Her er noen flere ideer når du snakker med tenåringen din om kjønn:

Påminn dem om at de er vanlige. Dette kan innebære å diskutere hvordan det å ha en ikke-stereotype kjønnsopplevelse eller interesser i ungdomsårene er vanlig og ikke en grunn til bekymring.

Tenk på kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i sammenheng med bredere utvikling. Det er helt normalt å utforske og tenke på hva du ønsker for deg selv og ditt liv i ungdomsårene. Det er viktig å gi ungdommen tid og plass til å gjøre dette. En ungdoms identitet kan forbli fast fra ungdomsår og fremover, eller det kan endres etter hvert som livet deres utfolder seg.

Tenk på kjønnsidentitet og hvordan der uttrykker det i familien din. Du vil kanskje tenke på måter som “maskulinitet” og “femininitet” uttrykkes i din familie. Passer barnet ditt med kjønnsrollene i familien din? Hvis ikke, kan de trenge ekstra støtte for å føle seg akseptert. Andre familiemedlemmer, foreldre, besteforeldre, søsken med flere kan føle seg urolige av at et familiemedlem som har en annen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn forventet. Noen ganger trenger andre i familien hjelp for å forstå og vise aksept også.

Hjelp ungdommen til å takle usikkerhet. En følelse av identitet utvikler seg gjennom barndommen og ungdommen. Unge mennesker utforsker deres fremvoksende identitet, hvorav kjønn er bare ett aspekt. Det kan være nyttig å forsøke å opprettholde en balanse mellom å tillate og være oppmerksom på et barns kjønnsrelaterte preferanser, samtidig som det ikke gjør kjønn til å bli den eneste måten å forstå dem på. Dette kan skje selv om barnet ditt ønsker å få tilgang til fysiske inngrep. Å tolerere usikkerhet om fremtiden og identitet kan være vanskelig for både foreldre og unge, men er ofte nyttig, da det holder alle muligheter og ideer åpne, noe som gir fleksibilitet og gjennomtenkt beslutningstaking.

Snakk om følelser.  Av mange grunner kan unge som stiller spørsmål om kjønn, oppleve en rekke følelser knyttet til dette. Prøv å finn ut hvordan ditt barn føler og opplever alt. Vis oppmerksomhet hvis det har vært noen endringer, for eks. når en barnet har kommet ut til noen nye, eller har gjort endret kjønn sosialt. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om følelser, sørg for at barnet ditt har noen du er trygg på å prate med. Det kan være en fagperson eller et annet familiemedlem eller en venn. Mange unge er utrolig sterke, men hvis du noen gang føler at du eller barnet ditt trenger ekstra støtte, kan du snakke med legen din eller skolen som et første skritt. Der kan også ta kontakt med oss for å få råd og veiledning. HBRS info@hbrs.no eller 22 11 40 40

Snakk om hvilken følelser de har om kroppen deres.  Noen unge som stiller spørsmål om kjønnsidentiteten opplever betydelig dysfori om kroppen deres. Dette betyr at de føler seg urolige eller misfornøyde med det, som om kroppen ikke passer inn med sin følelse av hvem de er. Noen unge ønsker å endre kroppene så mye som mulig. Unge mennesker som ble født i en kvinnekropp, kan bruke binder på brystene deres for å skape et mer “maskulinisert” bryst, eller de kan ta prevensjonsmidler for å kontrollere sine menstruasjon. De som ble født i en mannskropp, sliter noen ganger sine kjønnsorganer eller plukker ansiktshår for å “feminisere” slik de ser ut til andre.  Noen begynner med selvskading som følge av dysfori, og hvis dette skjer, bør du ta kontakt med din. Ikke vær redd for å be om hjelp hvis du trenger det.

Hjelp barnet ditt til å bli sunn, støttet og i utdanning.  Det kan oppleves vanskelig for noen å stille spørsmål til kjønn eller identitet, noe som gjør det enda viktigere at andre deler av barnets liv forblir konsistente. Tilrettelegg så godt som mulig, slik at de starter eller fortsette sin utdanning, hjelp de til å ivareta og opprettholde sine vennskap, og pass på at de og dere ivaretar deres fysiske og følelsesmessige helse. Kjønnsidentitet er bare en del av barnet ditt, og du og barnet ditt vil  takle utfordringer hvis andre aspekter av livet ditt går bra.

Overvei å begynne i en  selvhjelpsgrupper.  HBRS arrangerer flere selvhjelpsgrupper i året. Der kan ungdommene møte og støtte hverandre. Vi har selvutviklingsgrupper som er drevet av Psykolog Asle Offerdal, og engen grupper som er drevet av brukere. Vi har også egne grupper for foreldre og pårørende.

Bruk nettverket ditt. Hvem vet hva som skjer? Hvem andre støtter deg og ditt barn, og hvilken støtte kan de gi, om nødvendig? Snakk med ditt barn om deres sosiale erfaringer når de er borte fra deg. Er det noe erting eller mobbing som må tas opp? Bygg opp under det vennskap du ser har en positiv virkning?

Ta vare på deg selv. Noen foreldre opplever vanskelige følelser  i seg selv når et barn begynner å stille spørsmål til kjønnsidentiteten. Noen foreldre lurer på om de kan “klandres”, andre beskriver det som en forvirring – som å miste barnet på noen måter. Mens andre foreldre synes å ta det litt som det kommer. Det er ingen “normal” eller “riktig” reaksjon, men det er ofte nyttig å ha et sted der du kan diskutere dine tanker og følelser. Involver på både profesjonell og uformell støtte til deg selv, hvis du trenger det. Hold kontakten med personer du opplever som hyggelige og medfølende. Foreldre trenger også støtte, slik at de kan fortsette å gi støtte og omsorg til barnet sitt. Dine behov bør ikke legges til side på dette tidspunktet.

Det er viktig å være støttende om ditt barn ønsker å utforske kjønnsidentiteten sin. Det er også viktig å vurdere hvordan du kan gjøre dette uten å avvise muligheten for at det kan endres i fremtiden. Dette kan virke svært lite sannsynlig for noen unge mennesker. Andre har imidlertid fortalt oss hvor vanskelig det var å utforske deres identiteten, eller tillate seg å tenke tanken om å gå tilbake, når de og andre mennesker hadde kjempet så hardt for at de kunne uttrykke seg på en bestemt måte.

Kjønn er komplisert og unge mennesker utvikler seg kontinuerlig. Prøv og opprettholde et positivt støttende forhold til barnet ditt under disse kritiske og noen ganger utfordrende år.

Finn måter å vise at du elsker barnet ditt, uavhengig kjønn eller noe annet.  Vis at forholdet ditt med dem ikke vil endre seg hvis deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk endres. Du kan gi uttrykke for det med ord, eller du kan vise at du er åpen  for at de fortsette å utforske kjønnsidentiteten ved å tillate kontinuerlig tilgang til en rekke klær eller aktiviteter, enten de velger å bruke dem eller ikke. Ha en åpenhet mellom deg og ditt barn, dette bidrar til å unngå for mye forvirring og kan gi deg mulighet til å gi følelsesmessig støtte der det er mest nødvendig.

Mange unge mennesker som vi ser er utilfredse med å måtte vente – dette kan være vanskelig å vente på timer, venter på at andre skal vurdere og snakke med dem om hvordan de føler, eller vente på et fysisk inngrep. Mange unge mennesker sliter mest når de føler at de ikke kan gjøre noe annet enn å vente. Men man kan prøve å lette frustrasjonen ved å bli med på sosiale treff i HBRS, bli med i samtalegrupper, og/eller prøve forskjellige måter å uttrykke sitt kjønn på, eller prøve ut forskjellige navn. Vi vil oppfordre dere til å sammen prøve å se om det er andre praktiske ting man kan gjøre mens man venter.  Når det ikke er noe praktisk å gjøre, så kan det være til stor nytte å bruke oppmuntring, empati og aktiv lytting, dette vil kunne medvirke til at de føler en sterke støtte og samhold, som igjen vil gjør de bedre rustet til å takle ventetiden.