STADIG YNGRE: I 2009 var det 55 barn mellom fem og 18 år i behandlingen for transseksualisme. Nå er tallet doblet med totalt 110 barn i behandling. Illustrasjonsfoto.
FOTO: SOLUM, STIAN LYSBERG / NTB SCANPIX
FØDT MED FEIL KJØNN: I mange år bar Tone Maria Hansen på hemmeligheten om at hun var født med feil kjønn. I dag er hun daglig leder for pasientorganisasjonen Harry Benjamin Ressurssenter.
FOTO: PRIVAT

– Jeg var bare sju år da jeg merket det. Jeg var en jente, født i en guttekropp, sier Tone Maria Hansen til NRK.no.

 

I dag er hun 57 år og daglig leder for Harry Benjamin Ressurssenter, en pasientorganisasjon for mennesker som har fått eller venter på kjønnskorrigerende behandling.

Å snakke om å skifte kjønn for tretti år siden var utenkelig for henne.

– På 80- tallet var jeg en kvinne født i feil kropp, fylt med skam og som bar på en stor hemmelighet. På den tiden var det vanskelig å få hjelp, men til slutt fikk jeg skiftet kjønn. Det handlet om å leve eller å ikke leve.

– Heldigvis ser det ut til at flere tør å stå frem nå, sier Tone Maria Hansen.

– Pasientene får ikke rask nok behandling

Ira Haraldsen

MER KØ: – Pasientkøen vil nok bare fortsette å øke, sier avdelingsleder Ira Haraldsen ved Psykosomatisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. FOTO: TRINE BRÅTHEN / NRKFor barn og unge står nå i kø for å få behandling hos Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er alene om å behandle, diagnostiere og operere personer med diagnosen transseksualisme i Norge.

– Pasientkøen vil nok bare fortsette å øke, og vi er allerede nå for få ansatte til å gi alle pasienter god nok behandling, sier avdelingsleder Ira Haraldsen ved Psykosomatisk avdeling, til NRK.no.

110 barn i behandling

I løpet av de siste fem årene er antall barn som søker behandling mer enn doblet, skriver sykehuset på sine nettsider.

I 2009 hadde avdelingen 55 barn mellom fem og 18 år i behandling. Nå er tallet doblet med totalt 110 barn i behandling.

Bare i løpet av første halvår i år har 52 nye barn søkt om behandling. Avdelingen regner med at toppen ennå ikke er nådd.

Ira Haraldsen forteller at større åpenhet rundt kjønnsidentitet har gjort at flere barn nå står i kø for behandling.

– Gruppen som ønsker kjønnskorrigerende behandling har ikke blitt større. Først og fremst har økningen en sammenheng med at flere velger å stå frem, i stedet for å leve i skjul. I tillegg er foreldrene mer informert og behandlingstilbudet er bedre.

 

Ira HaraldsenIra Haraldsen

Les mer