Behandling av mann til kvinne med kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget
av å leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller
senere må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom
kjønnsidentitet og fødselskjønn.
Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag,
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
(NBTK) har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.
Det er ved OUS man avklarer endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for
kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til
NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det
utelukke muligheten for feminiserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være
nødvendig før du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir
videresendt til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens
eller kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det
kjønnsuttrykk som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven
håndheves av Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt
søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes økonomisk når du er under utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er brystproteser, parykk, hårfjerning, vaginablokker.
Brystproteser og parykk dekkes av folketrygden. Hårfjerning og vaginablokker dekkes av
helseforetakene.
Brystproteser
For å få brystproteser må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning for
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for brystproteser. Når du har fått attesten kan du
kontakte en brystproteseforhandler for avtale om tid for tilpasning. Forhandleren skal ordne
øvrige formaliteter når attesten er levert.
Parykk
Folketrygden dekker parykk innenfor fastsatte stønadsgrenser. Personer under 30 år kan
allikevel få stønad til full dekning av nødvendige utgifter for inntil to individuelt tillagede
parykker eller inntil seks syntetiske parykker pr. kalenderår.
Det ytes ikke stønad til vedlikehold og annet stell av parykk.
Dersom du trenger parykk må lege/psykolog skrive en attest på at du er henvist til utredning
for kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori og har behov for parykk. Når du har fått attesten kan du
kontakte en parykkforhandler for avtale om tid for tilpasning. Flere frisører forhandler
parykker.
Hårfjerning
Informasjon om hårreduserende behandling
Fra 2023 dekker helseforetakene kun hårreduserende behandling med laser eller IPL for ansikt og hals. Behandlingen er begrenset til inntil 7 behandlinger, basert på en individuell vurdering av hårtype og pigmentering. Oppstart av behandling forutsetter at hormonell behandling, som østrogen eller antiandrogener, allerede er igangsatt.
Elektrolyse er ikke lenger en del av det offentlige tilbudet, da metoden vurderes som lite egnet og ineffektiv for større områder. Søknad om hårreduserende behandling sendes av legen ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) til pasientens helseforetak.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos
endokrinolog. Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på
blå resept.
For mann til kvinne er hormonbehandling å få tilført østrogen og progesteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp
av fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne
oppfølgningen er viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av
østrogenbehandlingen.
Feminiseringen som følge av østrogenbehandlingen kan utvikle seg ulikt hos den enkelte. Det
er ikke uvanlig at bryst og hofter fortsetter å utvikle seg i mange år. Det er viktig at man kun
tar den mengde østrogen som legen har foreskrevet. For høye doser kan være skadelig for
immunforsvaret og kan også medføre fare for blodpropp.
Østrogen og progesteron hemmer testosteronproduksjonen og kan hemme spermieproduksjon.
Noen ganger kan dette gå tilbake til normalt nivå om hormonbehandlingen avbrytes innen det
første året. Permanent sterilitet kan oppstå i noen tilfeller innenfor så lite som seks måneder.
Østrogen og progesteron påvirker også seksuallysten. Denne avtar og direkte stimulert
ereksjon blir uregelmessig og kan bli vanskelig å opprettholde, men det er individuelle
forskjeller også her.
Brystene begynner å vokse. Typisk tilvekst er en til to cup-størrelser mindre enn nære
familiemedlemmer (mor, søster). De vokser ikke alltid symmetrisk, men det gjør de heller
ikke for biologisk fødte kvinner.
Kroppsfettet omfordeles. Ansiktet blir mer typisk kvinnelig i formen. Fettet
forflytter seg gjerne fra midjen og ned mot hoftene og baken.
Kroppshårets tilvekst avtar, blir mindre tykt og kan lysne i fargen. Men ikke noe dramatisk
minsket hårvekst i ansiktet hos de fleste.
Vær klar over at hår i ansiktet etterhvert vil bli lysere på grunn av hormonbehandling, noe
som medfører at bare elektrolyse er effektiv til å fjerne hår. Derfor er det viktig å begynne
med laserbehandling før eller senest samtidig som du begynner med hormonbehandling.
Kvinnelige hormoner forårsaker ikke en høyning av stemmeleiet. Ønsker du en mer feminin
stemme er dette noe du kan trene på sammen med en logoped.
6.. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om mann til kvinne-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for mann til kvinne av
brystforstørrelse og vaginakirurgi.
Hos mann til kvinne fjernes testikler og svampvev. Penishuden vrenges for å kle en ny vagina.
Denne etableres mellom endetarms- og urinrørsåpning. Det lages klitoris av deler av
penishodet med nervetrådene intakt. Klitoris plasseres over urinrørsåpningen. Følsomheten
kan bli god og orgasmekapasiteten bevares.
Operasjon av adamseple og nese er ikke en del av det generelle kirurgiske tilbudet, men kan
vurderes individuelt. Du må selv ta dette opp med kirurgen.
Det er ikke noe tilbud i Norge når det gjelder stemmebåndsoperasjon.
Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped)
samarbeider med NBTK.
De har logopeder som har lang erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. På Statped
får man hjelp til å jobbe med å feminisere stemmen og det kommunikative uttrykket gjennom
bevisstgjøring og egnede stemmeøvelser.
Du må selv ta opp med behandler på NBTK om du ønsker en slik hjelp.
HBRS arbeider for at feminiserende ansiktskirurgi også skal bli et tilbud på NBTK.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for mann til kvinne og
kvinne til mann. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!
Harry Benjamin ressurssenter
Tlf. 22 11 40 40
E-post til: info@hbrs.no
Besøk oss på Internett: www.hbrs.no
Besøkelsesadresse: Christian Krohgs gate 34, 5,etasje