DEN SISTE

tiden er det satt søkelys på behandlingen av barn og unge med et kjønsidentitetsproblem (GID). Dessverre er mye preget av personangrep og en tendens til å lage sensasjon av en gruppe barn og unge som er glemt av de fleste i det norske helsevesenet.

Åshild Skogerbø, leder av Norsk forening for klinisk sexologi, viser i sitt innlegg (Dagbladet 15.6.) hvor viktig det er å forebygge psykiske problemer for barn og unge med GID, ved å normalisere og trygge barnet og dets omgivelser så tidlig som mulig. Men dette er dessverre ikke vanlig praksis i Norge i dag. Barn og unge med GID blir sjelden tatt på alvor når de søker hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er lite forståelse å hente for denne gruppen.

I Norge har helsevesenet svært lite erfaring med og kunnskap om barn og unge med GID. Det handler bare om noen få tilfeller hvert år. Størst kunnskap og erfaring har Nederland; der har man arbeidet med barn og unge med GID siden 1987. Det er utført flere undersøkelser som viser at tidlig intervensjon gjør barn og unge trygge på sin egen kjønnstilhørighet. Dette er godt, forebyggende helsearbeid. I Nederland kan man begynne med pubertetsutsettende behandling fra 13-årsalderen. Den utføres imidlertid bare når en gruppe spesialister som har vært i kontakt med klienten over lang tid er enige om at den transseksuelle «løpebanen» er kontinuerlig og ingen andre psykiatriske diagnoser er til stede. Hormonbehandling begynnes tidligst ved 16-årsalderen og en kjønnskorrigerende operasjon tidligst ved fylte 18 år.

I NORGE HAR

helsevesenet ikke mye å vise til av forståelse for forebygging av denne gruppens psykiske helse. Selv om vi skriver 2004 er det forsatt en oppfatning i det norske helsevesenet at denne gruppen ikke skal få hjelp før de er 18 år gamle. Dette bygger på manglende kunnskaper om hvor viktig tidlig intervensjon er for å forebygge den psykiske helsen for barn og unge med GID. Det å ivareta barn og unge med GID under 18 år handler først og fremst om støtteterapi og arbeid overfor familien. Det er viktig tidlig å kunne normalisere barnets egen oppfatning av seg selv og omgivelsene.

Bare i ytterst få tilfeller består behandlingen av pubertetsutsettende inngrep. En slik behandling må utføres i samarbeid med spesialister på GID-klinikken på Rikshospitalet, som har landsfunksjonen for behandlingen av transseksuelle. Det er et stort problem at det i Norge ikke finnes nasjonale retningslinjer for behandling av barn og unge under 18 år med GID.