Direktoratet er restriktivt når det gjelder hormonbehandling av barn
-
Bjørn GuldvogHelsedirektør
For oss er det viktig at helsehjelpen blir mer tilgjengelig ut fra den enkeltes behov – med flere helsetjenestetilbud og rett kompetanse. Dette er ikke på plass i dag.
Mediekritiker Anki Gerhardsen anklager Helsedirektoratet for ikke å bry seg om sårbare barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens (Aftenposten, 8. mai). Dette stemmer selvsagt ikke, og jeg vil derfor gjøre rede for direktoratets arbeid med denne problemstillingen.
Utgangspunktet for kritikken er hentet fra en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenesten (Ukom). Vi i Helsedirektoratet er enige med Ukom i at helsetjenestetilbudet til pasienter med kjønnsinkongruens er for dårlig. Vi er i dialog med aktørene om hvordan tilbudet kan bedres, og vi vurderer fortløpende om det er behov for å gjøre endringer i retningslinjene.
Ikke tilgjengelig tilbud overalt
Retningslinjen gir et godt grunnlag for etablering av helsetilbud i primærhelsetjenesten og på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten. Den beskriver tverrfaglig samarbeid og behov for kompetanseheving.
Tilbudet i dag er ikke likeverdig tilgjengelig overalt, og kompetansen i tjenestene er varierende. I en slik situasjon vil en retningslinje som beskriver hvordan tjenesten bør organiseres, bidra til bedre kvalitet og prioritering av hvilke typer tilbud den enkelte trenger.
Ikke alle trenger hormoner eller høyspesialisert behandling som kirurgi. I Helsedirektoratet er vi restriktive når det gjelder hormonbehandling av barn. Det er den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens som gjør disse vurderingene i dag.
I tråd med internasjonale endringer anbefaler vi at psykiatrisk utredning ikke skal være obligatorisk før pasienten får en utredning av sin kjønnsinkongruens. De som har behov for det, skal naturligvis tilbys psykiatrisk utredning og behandling i likhet med andre pasienter i helsetjenesten.
Les mer