-
Journalist
-
Fotograf
Inn en lang korridor med sykehussenger, opp en trapp, forbi noen pulter og en vegg med fargerike tegninger på snei. Her, i en mellometasje på Rikshospitalet i Oslo, holder Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) til.
De siste fem årene har nær tusen barn gått denne labyrintiske ruten i håp om å få diagnosen kjønnsinkongruens. En slik diagnose kan gi dem mulighet til behandling med kjønnshormoner og eventuelt kirurgi etter fylte 18 år.
Antall henvisninger har steget bratt i flere år. De siste fem årene har nesten tusen barn med kjønnsdysfori blitt henvist til Rikshospitalet, skrev A-magasinet fredag.
Men noen pasienter får avslag. Noen trekker seg underveis. Andre står behandlingsløpet fullt ut, og får endret sitt fødselskjønn. Hvor mange som befinner seg i hver kategori, har Rikshospitalet ingen samlet oversikt over. De har heller ikke gjort noen systematisk kartlegging av pasientenes forhistorie eller hvordan det går med dem etter behandling.
– Hva er årsaken til dette?
– Rett og slett fordi det krever en systematisk gjennomgang, som igjen forutsetter et register, tid, penger og ressurser, sier overlege ved Kid-teamet, Anne Wæhre.
Men nå skal forbehold erstattes med fakta.