Jeg er 100 prosent hetero mann, men jeg har utfordret en kjønnsstereotypi: Jeg går i skjørt. Så og si alltid. Ikke fordi jeg ønsker å utfordre tabuet, men fordi jeg ikke lenger aksepterer at jeg ikke er genetisk kvalifisert til å bruke et plagg som fungerer så godt for meg.

Jeg begynte med skjørt på fjellet, og var panisk for at folk skulle se meg. Men folks reaksjoner var annerledes enn jeg ventet, det var nærmest som «det er helt normalt, bortsett fra at ingen gjør det». Så jeg sluttet etter hvert helt å bruke bukser, og begynte å fundere på hvorfor slike kjønns-signaler er så viktige for oss.