Transseksualisme

Diagnosen transseksualisme - hva er det?

Innhold
1. Innledning
2. Hva diagnosen transseksualisme ikke er
3. Hva er da diagnosen transseksualisme?
4. Behandling


1. Innledning

Mange har nok en eller annen gang hørt om diagnosen transseksualisme. Både aviser, ukeblader og tv har hatt reportasjer om denne tematikken. Noen ganger med et "sensasjonelt" fortegn om noen som har bekreftet sitt kjønn. Noen har kanskje også en slektning, en bekjent eller en arbeidskollega som nå er midt inne i en kjønnskorrigerende prosess, eller som allerede er ferdig behandlet.

For mange mennesker er allikevel denne diagnosen noe ukjent, fremmed og kanskje også skremmende. For personer som har eller har hatt diagnosen, kan et møte med andre mennesker være meget varierende. En del forstår hans eller hennes situasjon, og gir full støtte. Andre reagerer med frykt, ubehag og fiendtlighet. Følgende av dette blir at mennesker i denne gruppen ofte for store problemer med et sterkt ubehag over omgivelsenes reaksjon.

Noen mennesker i denne gruppen tvinges til å slutte i sitt arbeide eller skole. Det å få seg arbeide samtidig som man er i kjønnskorrigerende prosess kan for noen være vanskelig selv om situasjonen i dag er betydelig bedre en tidligere. Han eller hun kan gi tildels tvetydig eller særegent utseendemessig inntrykk (selv om arbeidet ikke har noe med utseende å gjøre), dels skape forvirring gjennom den pågående sosiale kjønnsforandringen.

Fordommer kan man som tilhørende denne gruppen også møte fra helsepersonell, som har som sin oppgave å hjelpe andre mennesker, men som dessverre har for lite kunnskap om denne diagnosen. Det kan føre til at mennesker i denne gruppen ikke føler seg forstått som igjen kan føre til mistillit.


2. Hva diagnosen transseksualisme ikke er

Mange mennesker forveksler diagnosen transseksualisme med både homoseksualitet og transvestisme (transpersoner). Dette kommer gjerne som følge av mangel på kunnskap og forståelse. For denne gruppen handler det grunnleggende om identitet, og har ingenting med seksuell orientering å gjøre.

Diagnosen transseksualisme er følelsen av å være født i feil kropp, det er følelsen av å ikke passe inn sjelelig og sosialt. Man føler ofte avsky mot sitt eget somatiske (kroppslig) kjønn.


3. Hva er da denne diagnosen?

Mennesker med diagnosen transseksualisme opplever fra barndommen eller puberteten at de psykisk tilhører det motsatte kjønn, dvs. motsatt av hans eller hennes kropslige kjønn. Dette kan for vedkommende få store dramatiske følger.

Oppveksttiden kan bli forvirrende og vanskelig både for personen selv og dens familie. Han eller hun kan oppleve det vanskelig og få egen familie og barn. Problemet oppstår i den sosiale omgangen med så vel skolekamerater, arbeidskolleger, venner og naboer.

De problemene som en del personer i denne gruppen opplever er så alvorlige at det blir en stor psykisk påkjenning. En del for selvmordstanker og noen ser selvmord som en siste utvei. En Svensk og en Nederlandsk undersøkelse viser at 1 av 4 personer i denne gruppen har forsøkt å ta sitt eget liv før de kom i behandling.

Mennesker i denne gruppen har ikke et patologisk(psykisk lidelse) fenomen, men det skaper store problemer for den psykiske helsen når det somatiske kjønn ikke stemmer overens med den psykologiske kjønnsidentiteten. Noen personer i denne gruppen har ikke noe minne av at de noen gang har kjent at de har tilhørt noe annet kjønn en det de opplever å være. Dette innebærer at man vanligvis beskriver diagnosen som et "Nature mistake".

All erfaring med behandling av personer med denne diagnosen viser at det ikke er noe som "går over", men at det er en livslang prosess. De aller fleste får et bedre liv etter å ha gjennomgått kjønnskorrigerende behandling. Den psykiske helsen styrkes, selvmordsfrekvensen går kraftig ned, og mange fungerer bra i skole og arbeidsliv.


4. Behandling

For mennesker med diagnosen transseksualisme blir følelsen og ubehaget av å leve i feil kropp så sterkt at de før eller senere må søke hjelp.

I Norge har Rikshospitalet landsfunksjonen for behandlingen av personer med diagnosen transseksualisme. Det betyr at det kun er ved seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet man utfører psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi av mennesker i denne gruppen.

Det er nødvendig at man oppsøker sin fastlege for henvisning til psykiater eller psykolog i nærheten av der man bor for så å bli henvist til seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet.

Når psykolog eller psykiater har sendt henvisning til selsjon for transseksualisme på Rikshospitalet, vil man bli innkalt til konsultasjonstime hos sykepleier, psykolog og psykiater for diagnostisk vurdering. Det dreier seg om blant annet å bekrefte diagnosen transseksualisme, og i forhold til sosiale eller psykiske problemer. Man vil så ha jevnlig kontakt med sykepleier, psykolog og psykiater i en evalueringsperiode som vanligvis varer i et år. Det er viktig å være klar over at behandlingen er individuell så det kan være store variasjoner i hvor raskt man kommer videre i prosessen ut i fra medisinske vurderinger.

Når klienten har fått diagnosen transseksualisme, og seksjon for transseksualisme ved arbeidsgruppen på Rikshospitalet anbefaler kjønnskorrigerende behandling, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen. I løpet avevalueringen forventes det at klienten starter virkelighetserfaringen ("Real Life Test"). Det er for å se om klienten mestrer situasjonen i samfunnet som det kjønn klienten opplever at han/hun er.

Etter et til to år på hormonell behandling, vil man bli satt opp til kirurgisk behandling, dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig.

Den beskrevne saksgangen vil ta ca. 4 - 5 år, men kan variere ut i fra at det er individuell behandling.

Det er ca. 500 personer siden 1963 som har gjennomgått en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet i Norge og fått nytt juridisk personnummer, som betyr at de er likestillt juridisk som mann eller kvinne på samme måte som andre kvinner og menn i samfunnet . De siste årene er det blitt utført omtrent 20 kjønnskorrigerende operasjoner hvert år ved Rikshospitalet. Gjennomsnittsalder er i dag ca. 20 år for operasjoner. Det er hvert år 15 - 20 barn under 15 år til utredning og behandling på Rikshospitalet.