Rett til rett kjønn- Helsehjelp til alle kjønn

Rett til rett kjønn- Helsehjelp til alle kjønn

Her kan dere lese rapporten:

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/rett-til-rett-kjonn---helse-til-alle-kjonn/id2405266/  

 

HBRS dissens

 

1. Refleksjonstid på 6 mnd., nytt juridisk kjønn

HBRS mener at 6 måneder ikke utgjør en uforholdsmessig byrde for søkeren. Gjennom sitt virke har HBRS lang erfaring med personer som opplever utfordringer i forhold til kjønn og kjønnsidentitet. I løpet av vårt arbeid så har vi sett at det er forskjellige grunnlag for opplevelsen av å tilhøre et annet kjønn. Noe har et enorm hastverk, fremskynder prosessen det de kan. Vi har sett flere tilfeller der dette har gått galt, og at det var andre årsaker til ønske om å endre kjønn.

Vi vet for lite om konsekvensene ved et juridisk kjønnsbytte til at vi kan gå for ingen refleksjonstid. Vår opplevelse er at det ikke har vært en konsekvensutredning i ekspertgruppen angående bytte av juridisk kjønn.

 

11.4.1.1 De regionale helseforetakenes tilbud

Mindretallets anbefaling

Ekspertgruppas mindretall (medlemmene Hansen og Haraldsen) anbefaler at nåværende helsetjenestetilbud ved NBTS styrkes.

Et annet mindretall (medlemmet Hansen) anbefaler at for å ivareta alle diagnoser innenfor kjønnsidentitetstematikk i ICD-10, bør dagens nasjonale behandlingstjeneste endres til en flerregional behandlingstjeneste som kun skal etableres ved to helseforetak, og som kan utrede og behandle alle diagnoser innenfor kjønnsidentitetstematikk i ICD-10. Det vil si i praksis at virksomheten ved Oslo universitetssykehus HF videreføres og at det etableres en behandlingstjeneste i ytterligere helseforetak. Med et svært lite pasientvolum vil behandlingstjeneste i to helseforetak være tilstrekkelig for å ivareta alle grupper som i dag utredes og får diagnosene F.64.0, F.64.2, F.64.8 og F.64.9. Dette vil også muliggjøre en second opinion i Norge. OUS-Rikshospitalet vil beholde ansvar for behandlingstjeneste for F64.0.

 

Flertallet” Slik flertallet ser det, får NTBS i dag henvist langt flere pasienter enn nasjonale behandlingstjenester i utgangspunktet er ment å ivareta2

 

Dette stemmer ikke, om man ser på, veilederen for Nasjonal behandlingstjeneste, så er det antall henvisninger pr. år som teller. Da ligget NBTS innenfor normalen på en nasjonal behandlingstjeneste. Mindretallet påpeker at NBTS fikk 164 henvisninger i 2014. Det utgjør 0,03 promille av Norges befolkning. Dette inkluderer også dem som har andre utfordringer, men som blir henvist til NBTS på grunn av manglende kunnskap fra henvisende fagperson.

 

 

Flertallet”NBTS etter flertallets vurdering for fremtiden primært ivareta de høyspesialiserte kirurgiske oppgavene og kompliserte endokrinologiske tilfellene hvor det ikke er tilstrekkelig kompetanse regionalt eller lokalt.

 

HBRS sin erfaring er at det er minimalt med kunnskap om personer med kjønnsdysfori. Og de fleste i førstelinjetjenesten, deriblant fastleger vil aldri møte en person med kjønnsdysfori. Vi mener derfor det er uforsvarlig at man skal kunne starte opp å hormoner i førstelinjetjeneste. Dette burde være opp til endokrinologene ved NBTS som har lang erfaring med pasientgruppen, og kjenner til de farer som er forbundet med kryss-hormoner. Vi har erfaringer med personer som har blitt satt på testosteron og andre hormoner etter en legetime.

 

 

11.4.2 Spesialisthelsetjenester til barn under 16 år

 

Tjenesten på NBTS har et helhetlig perspektiv som omfatter hele behandlingsforløpet fra barn, ungdom til voksen alder.

 

Mindretallets anbefaling

Mindretallet (medlemmene Hansen og Haraldsen) anbefaler at nåværende behandling for barn med kjønnsdysfori på NBTS må styrkes. Mindretallet mener det er viktig å bygge opp kompetansen på ett eller maks to helseforetak, for å kunne kvalitetssikre at barn får en kontinuitet i behandlingen som er avgjørende for at de skal få faglig trygg og riktig behandling. Mindretallet anser det som viktig at barn blir fulgt tett opp lokalt, samtidig som barna har jevnlig oppfølging på NBTS og eventuelt ytterligere helseforetak.

 

Flertallets anbefaling Ekspertgruppas flertall (medlemmene Aarre, Arver, Dalen Espseth, Fernsjø, Halvorsrud, Hellerslia, Lindvik, Nesheim, Offerdal, Paulsrud, Benestad, Raastad Basmo, Tangen Aanerød, Tønseth, Van der Ros, Wik) anbefaler at de regionale helseforetakene skal sørge for endokrinologisk behandling, og annen nødvendig helsehjelp til barn og unge ved ubehag og plager ved kjønnsinkongruens. Dersom pasientens behov bare kan dekkes ved høyspesialisert kompetanse, skal pasienten henvises til NBTS.

 

 

Etter mindretallets kunnskap og erfaring med barn med kjønnsdysfori mener mindretallet at antall pasienter er for få til at det er hensiktsmessig å opprette behandlinger på helseforetak rundt om i Norge, og det ville heller ikke være forsvarlig når man vet hvor lite kunnskap det er om kjønnsdysfori. Det er etter mindretallets syn viktig at barna følges opp på NBTS av en tverrfagliggruppe fra barn til voksen alder, i tråd med veileder for Nasjonale behandlingstjenester. Hvis pasientvolumet er så stort at det er hensiktsmessig å ha det på flere enn to helseforetak, må dette sannsynliggjøres.