En dag for synlighet 31. mars HBRS

En dag for synlighet 31. mars HBRS

Den 31. mars er det "transgender day of visibility", HBRS er opptatt av at alle skal bli inkludert. HBRS har bevisst valgt å jobbe mot å bruke begreper som ikke oppleves som identitetskapende, og HBRS jobber for en forståelse for viktigheten av nøytralt begrepsbruk når man omtaler personer som opplever kjønnsdysfori. Slik at alle, uavhengig hvordan man identifiserer seg eller omtaler seg kan føle seg inkludert og ikke ekskludert

 

Vi har derfor valgt å kalle dagen "SE MEG!- En dag for synlighet", vi tenker at det er mange minoriteter som har et stort behov for synlighet. Så vi håper at dette kan bli en dag der flere deler sin historie og øker synlighet og forståelsen for mangfoldet det innebærer å være et menneske.

HBRS har i mange å jobbet for å øke synligheten til de som opplever kjønnsdysfori, og opp igjennom årene så har denne synligheten økt. Og spesielt med serien ”Født i feil kropp” opplevde vi at dens synlighet åpnet manges øyne. Og økte forståelsen og aksepten i en grad vi ikke har sett før. Det medførte også en sterk økning i personer som kontaktet HBRS for råd og veiledning.

Vårt håp er at alle finner det stede i livet der de har det godt, uavhengig hvor det måtte være, og man kan være 100 % seg selv.

Vi er så heldige at vi har fått noen flotte mennesker til å dele sin historie. Familien Ellingsen har tidligere bidratt til økt synlighet gjennom serien ”født i feil kropp”, deres bidrag i serien har betydd mye for mange. Og vi er veldig glade for at de fortsetter å dele sine opplevelser og erfaringer.

Vi ønsker å sette fokus på at kjønnsdysfori ikke er noe som kun berører den som opplever det. Men det er noe som påvirker og beveger hele familien. Så vi har fått fire historier fra familien, som forteller en historie ut i fra fire perspektiver. Vi håper dere tar godt i mot dem, og deler deres historie videre til andre, slik at vi kan slå et slag for synlighet.

 

Tina(mor)

En dag for synlighet 31. mars HBRS

Her er min historie:

Tobias(Emma) er tvilling med Truls. De begynte sine første år ganske likt, ble kledd likt, fikk de samme lekene og var som alle andre barn.

Ved 2 års alder ser jeg at Tobias tiltrekkes av spenner, neglelakk, skjørter og alt som er rosa og lilla. Tenkte da at dette er sikkert en fase, egentlig fint å ha en gutt som liker typiske "jenteting". I lekebutikken gikk de alltid i hver sin hylle, Tobias elsket dukker og alt som glitret. Han hadde alltid en dukke i hånden og da han begynte i barnehagen ville han være sammen med jentene og prinsesse kjolen ble flittig brukt.

Denne "fasen" gikk aldeles ikke over. Den dagen jeg ble ganske sikker på at dette var noe som ikke ville gå over var en sommerdag i mellom 1 og 2 klasse. Tobias hadde kledd seg i storesøsters bikini og det jeg husker er det strålende ansiktet som viste seg, det sa alt

Og jeg skjønte at her er det mye som må endres.

Vi søkte hjelp på PPT og helsesøster, ingen av de hadde noe erfaring, men lette etter noen å snakke med sammen med oss.

Det var da vi kom i kontakt med HBRS og leder i foreldreforeningen, Britt Eva. Jeg ble så glad.

Årene gikk og Tobias styrte skuta, vi hang på. Med god hjelp fra RH, helsesøster, BUP og venner/familie. Vi var åpne og opplevde aksept og støtte.

Etter at Tobias ble Emma i 5 klasse har hverdagen blitt mye bedre for henne.

Hun er heldig som har gode venner rundt seg. I hverdagen tenker vi ikke noe på dette, vet vi er veldig heldige.

Med all åpenhet som har kommet via media de siste årene har det blitt mye lettere for mennesker rundt å forstå.

Åpenhet rundt dette er kjempe viktig!

 

Mia på 21. (søster)

En dag for synlighet 31. mars HBRS

Når jeg tenker tilbake har Tobias(Emma) alltid vært mer som en lillesøster enn en lillebror. Alt som gjaldt var Bratz, barbie og alle mulige andre ''jente ting''. Jeg husker da han fortalte meg at han ville bli jente, han ville få jente stemme og få et jente navn. Den første følelsen jeg fikk var redsel og jeg ble frustrert. Hvis han plutselig skulle bli jente, ville jeg da miste lillebroren min helt? Jeg visste ikke om det kom til å føles som et dødsfall eller om jeg kom til å klare å takle prosessen. Dette var noe man så på TV og jeg håpet sterkt at dette bare var en fase som ville gå over. Følelsen av dødsfall var langt ifra det som skjedde, snarere tvert i mot. Da Tobias fikk lov til å bytte navn til Emma og fikk leve hverdagen som jente var det samme gamle lillebroren min, bare en gladere og mer lykkelig versjon jeg fikk se. Det er en lang prossess og ingenting skjer plutselig. Det ukjente skremte meg i begynnelsen og det har derfor vært viktig for meg å være involvert og oppdatert så mye jeg kan slik at jeg forstår ting bedre. Hver minste lille ting som skjer med Emma for at hun skal kunne føle seg tilpass i sin egen kropp er verdt alt.

Denne prossessen har gått bedre enn det jeg noensinne kunne tenkt meg. Det har blitt så naturlig som det kan bli i denne situasjonen. Som søsteren hennes vil jeg alltid stå bak henne og beskytte hun så mye jeg kan, men hun er så utrolig sterk og jeg vet hun klarer hva enn hun vil i livet, så jeg bekymrer meg lite.

Emma 15:

En dag for synlighet 31. mars HBRS

Jeg vet ikke egentlig når jeg tenkte på at jeg var annerledes. Der var bare sånn det var. Jeg hadde venner, mest jenter, lekte med dukker og kledde meg helst i jenteklær hjemme. Den gangen viste jeg ikke at det gikk an å være noe annet enn den gutten jeg var. Alt ble annerledes da jeg fikk se den amerikanske dokumentaren, om det å være født i feil kropp, da jeg var 8-9 år. Da skjønte jeg at det var en mulighet til å være jente allikevel. I 5 klasse fikk jeg endelig bli Emma. Da ble det helt feil og hete Tobias og se ut som jente. Alle rundt meg har akseptert at jeg er Emma nå. Jeg går på blokkere for å stoppe guttepuberteten, har gjort det siden august. Fungerer fint og jeg slipper å være redd for skjegg vekst og adamseple. Jeg gleder meg til den dagen jeg er helt jente, men tenker ikke så mye på det i hverdagen. Jeg er glad for at jeg har vært åpen hele veien og det å være med i serien Født i feil kropp håper jeg har bidratt til at mange har fått mot til å være den de egentlig er. Hilsen Emma

 

Paal (Far):

En dag for synlighet 31. mars HBRS

Det første jeg tenker på er lekebutikken som vi var i da de var små. Truls (tvillingbror) gikk til hyllene med bil, båt, gravemaskiner osv. Mens Tobias (Emma) gikk rett i hylla med dukker, glitter og stas. Den gangen tenkte jeg ikke noe på det annet enn at de var veldig forskjellige. Vi hadde 4 barn og alle er de ulike med forskjellige interesser. Årene gikk og etterhvert begynte spørsmålet om "når kan jeg bli jente og når kan jeg skifte navn" og komme fra Tobias(Emma). Det første jeg tenkte var at bare han blir 18 år så kan han flytte til Oslo og være seg selv.... viste ikke noe den gangen, dette var ukjent for meg og oss. Jeg husker vi også sa at du kan jo vente til ungdomsskolen, så ser vi hva som skjer. Nå i ettertid ser jeg jo at dette ikke var noen gode råd og er glad vi kom i kontakt med andre som hadde begynt prosessen før oss. De råd vi fikk var å la Tobias(Emma) vise vei, og det gjorde han. Vi støttet opp og var åpne med de rundt oss om hvordan vi hadde det. I hverdagen nå tenker jeg ikke på at Emma er født gutt, hun er helt jente med venner og en helt vanlig hverdag som oss andre. Ønsker for framtiden er at hun skal ha et normalt liv som jente og ha det bra med seg selv. Åpenhet er viktig! Paal.