Arbeid og uførepensjon artikkel

Arbeid og uførepensjon artikkel

Det finnes i dag flere muligheter til å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse mulighetene

For å beskrive reglene skal vi først ta for oss noen ulike situasjoner 

Eksempler på uførepensjon og arbeidsinntekt. 

1. Du har halv uførepensjon og var i arbeid på uføretidspunktet.

Inntekten du kan ha ved siden av uførepensjonen bestemmes av din arbeidsinntekt på uføretidspunktet. Tjente du på uføretidspunktet kr. 300 000, vil du i tillegg til uførepensjonen kunne ha inntil kr.150 000 i arbeidsinntekt. Ett år etter datoen på brevet som forteller at du er innvilget uførepensjon, kan du i tillegg tjene folketrygdens grunnbeløp (1 G) som i dag er kr 79 216. Denne inntekten kalles også friinntekt. 

2. Du har hel uførepensjon.

Det er ikke tillatt å ha arbeidsinntekt før det har gått ett år fra vedtaket om å innvilge uførepensjon ble fattet. Når det har gått ett år, kan du tjene 1 G. Pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeid i en frivillig organisasjon, politisk arbeid, samt omsorgslønn, er det ikke 1 års ventetid på. Men begrensningen på 1 G gjelder også her.

3. Du har fått beregnet uførepensjonen etter reglene for unge uføre.

Ved full uførepensjon er reglene som under nr. 2. Ved gradert uførepensjon skal den arbeidsinntekt du kan ha ved siden av, beregnes ut fra en inntekt på uføretidspunktet som minst er på 4,3 G dvs. kr 340 629. Er din arbeidsinntekt på uføretidspunktet høyere for eksempel kr. 360 000, så skal denne legges til grunn. Har du halv uførepensjon vil du i første tilfellet kunne ha en arbeidsinntekt på kr 170 315,- og i andre tilfellet kr. 180 000. Når det har gått ett år kan du i tillegg tjene 1 G.

4. På grunn av manglende yrkesaktivitet foreligger ikke konkrete holdepunkter for hva inntekten din var på uføretidspunktet.

Det legges da til grunn en årsinntekt på 3 G dvs. kr.237 648. Ved halv uførepensjon kan du da ha en arbeidsinntekt på kr. 118 824. Etter ett år kan du i tillegg tjene 1 G. Har du full uførepensjon er reglene som under nr. 2.

5. Du har fått beregnet uførepensjonen etter reglene om hjemmearbeidende ektefelle som er delvis yrkesaktiv.

På uføretidspunktet arbeidet du 50 %. Hele uførheten er beregnet etter funksjonen din som yrkesaktiv. Du mottar da 70 % pensjon. Du kan ikke ha arbeidsinntekt for de 30 % du ikke mottar pensjon for. Etter ett år kan du i tjene 1 G. NB! Fra 1.1.04 vurderes man enten som helt hjemmearbeidende eller helt yrkesaktiv.

6. Du er delvis yrkesaktiv.

Du arbeider 50 %, har en inntekt på kr.170.000 og får innvilget uførepensjon etter nye regler som trådte i kraft 1.1.04. Ved halv uførepensjon kan du ha en arbeidsinntekt på170 000 kroner. Etter 1 år kan du i tillegg tjene 1 G. Har du full uførepensjon, blir reglene som under nr. 2.

Blir din uføregrad endret for eksempel fra 50 til 100 % så må du vente ett nytt år før du kan ha 1 G i arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Blir den endret fra 50 til 70 % kan du det første året kun ha en arbeidsinntekt på inntil 30 % av inntekten på uføretidspunktet. Etter ett år kommer 1 G i tillegg.

Reglen om et års ventetid for å kunne tjene friinntekten gjelder ikke for godtgjørelse fra politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner, samt omsorgslønn. Det forutsettes at tillitsvervet utføres i fritiden og det ikke kan defineres som et vanlig arbeidsforhold. Med frivillige organisasjoner menes i denne sammenheng organisasjoner med ideelle formål. For eksempel er tillitsverv i et borettslag ikke omfattet av unntaket.

Regler utenfor folketrygden

Vær oppmerksom på at om du også mottar uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, så kan det gjelde andre regler om arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen enn de som gjelder i folketrygden.

I Statens Pensjonskasse er reglen slik:

Du har rett til 1 G i friinntekt ved tilfeldig arbeid som ikke gir rett til medlemskap i SPK og kommunale pensjonsordninger. Det samme gjelder hvis inntekten skriver seg fra tilfeldig arbeide i privat sektor. Har du et ordinært arbeidsforhold (fast/midlertidig/vikariat), gjelder ingen friinntektsgrense, og pensjonen vil bli redusert forholdsmessig.

I Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er reglen slik:

Hvis du arbeider hos en arbeidsgiver som har pensjonsordning i KLP eller SPK, har du ikke rett til friinntekt, og pensjonen skal reduseres fra første krone du tjener. NB! Det må her skilles mellom gradert og hel pensjon. Har du gradert pensjon, vil du alltid kunne ha en viss inntekt uten at pensjonen blir redusert. Hvis du arbeider hos en arbeidsgiver som ikke har pensjonsordning i KLP/SPK, vil du ha rett til en viss friinntekt. 

Friinntekten beregnes slik: 1G x uføregradprosent x stillingsprosent før du ble sykemeldt.

Eks: 79 216 x 100 % x 100 % = kr. 79 216 Eks: 75 641 x 50 % x 100 % = kr 39 608

Hvilende pensjonsrett

Etter at du er innvilget uførepensjon har du muligheten til å ”fryse” hele eller deler av pensjonen i inntil fem år og isteden ha høyere arbeidsinntekt. Du må på forhånd søke om å få godkjent den økte arbeidsinnsatsen av Nav. Du kan når som helst de fem neste årene be om å få tilbake pensjonen. Når det har gått fem år kan du forlenge perioden. Får du innvilget hvilende pensjonsrett etter du har fylt 60 år, vil retten gjelde frem til 67 år. Formålet med denne reglen er å motivere og legge forholdene til rette for at uførepensjonister skal kunne forsøke seg i arbeidslivet. Det spiller ingen rolle om du har hel og gradert uførepensjon. Det skjer ingen endring i uføregraden.

Følgende eksempel viser hvordan reglen virker. Du har 100 % uførepensjon og kan i tillegg ha en arbeidsinntekt på 1 G. Du ønsker å øke arbeidsinnsatsen og søker derfor Nav om å få redusert pensjonen til 50 %. Før du ble syk tjente du etter dagens pengeverdi kr. 400.000. Du kan nå ha en arbeidsinntekt på kr. 200.000 + 1 G. Pensjon + arbeidsinntekt må ikke overstige den inntekten du hadde før du ble ufør.

Andre eksempler: Inntekt før uførhet er satt til 400 000. Du øker inntekten fra 1 G til 120 000 kroner. Ny uføregrad blir 70 % (400 000 x 30 %= 120 000). Du kan nå tjene 120 000 + 1 G = 199 216

Reaktivisering

Fikk du innvilget uførepensjon før 01.01.04 og eller ikke er omfattet av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd, gjelder en egen ordning dersom du vil utvide din inntektsgivende arbeidsinnsats. Når den nye uføregraden fastsettes, skal friinntekten på 1 G ikke tas med.

Her er et eksempel. Du har 100 % uførepensjon. Kan tjene 1 G. Inntekt før uførhet var 400 000 kroner. Du vil nå tjene 200 000 kroner. Når ny uføregrad fastsettes, trekkes da 1 G (79 216) fra de 200 000. Ny midlertidig uføregrad blir da fastsatt etter en inntekt på kr 120 784. Ny uføregrad blir 70 %. Du kan da ha følgende pensjonsgivende inntekt (ny inntektsgrense) ved siden av 70 % pensjon: 200 000+ 79 216 + 10 % av G =287 137. De siste 10 % er et toleransebeløp. Det betyr at uførgraden ikke blir endret dersom overskridelsen av friinntekten på 1 G ikke overskrides med mer enn 10 %. Men husk at uførepensjon + pensjonsgivende inntekt aldri må overstige den inntekten du hadde før du ble ufør.

NB!

Det er svært viktig at reglene om arbeidsinntekt ved siden av uførepensjon bli fulgt. Overstiger arbeidsinntekten det tillatte kan du risikere at du mister pensjonen din og i mer alvorligere tilfeller å bli anmeldt til politiet. I tillegg kommer krav om tilbakebetaling av pensjon.

Oppdatert 03.10.11

Tekst: Atle Larsen, pasientombud i LHL