Behandling av kvinne til mann

Behandling av Kvinne til Mann med diagnosen transseksualisme

Revidert 24.02.2017

Innhold

 

1. Innledning

2. Utredning

3. Hormonbehandling

4. Real Life Test

5. Kirurgi

 

1. Innledning

For flertallet av mennesker i vår gruppe blir følelsen og ubehaget av å leve i feil kropp så sterkt at de før eller senere må søke hjelp. I Norge har Oslo universitetssykehus ved Rikshospitalet Nasjonal behandlingstjeneste (NBTS) for diagnosen F.64.0 transseksualisme. Det betyr at det kun er ved Rikshospitalet man utfører endelig utredning diagnostisering, hormonbehandling og kirurgi. Det er helt nødvendig at man har en fastlege og blir henvist til Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Barn og ungdomspsykiatri (Bup) eller privatpraktiserende psykiater eller psykolog i nærheten av der man bor og så bli henvist til NBTS.

 

2. Utredning

Når lege eller psykolog har sendt henvisning til NBTS, vil fagpersoner på NBTS vurdere om man kan ta imot pasienten. Hvis pasienten kan motas vil pasienten få time på NBTS for utredning. Der vil pasienten møte et tverrfaglig team. Det dreier seg blant annet om å bekrefte diagnosen transseksualisme, og tilby behandling på sykehuset.

 

3. Hormonbehandling

Når pasienten har fått diagnosen transseksualisme, og den tverrfaglige gruppen anbefaler hormonbehandling og kirurgi, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen.

Hormonbehandling innebærer for kvinne til mann klienter å få tilført mannlig kjønnshormon.

Det er under behandlingen viktig å følge opp parametre som kroppslige forandring, mental forandring, sosiale effekter, foruten lever funksjon, blodstatus, blodlipider og en hormonell status som skal inkludere LH/FSH, østradiol, SHBG og testosteron. Antiøstrogen behandling er ikke nødvendig. Behandlingsmål er mannlige hormonverdier etter vanlige standarder. Medisinske kontroll bør skje hver tredje måned, eventuelt hyppigere ved spesielle risikofaktorer eller på grunn av klientens eget ønske. Omtrent hver sjette måned skal klienten gjennomgå full medisinsk undersøkelse. (Kirk 1996).

 

Menn som er født i jentekropp som behandles med testosteron kan forvente følgende permanente endringer:

  • Dypere stemmeleie
  • Forstørrelse av klitoris
  • Lett brystsvinn
  • økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, 
  • noen kan få mannlig form for skallethet og akne. 

Reversible endringer inkluderer økt styrke i overkroppen, vektøkning, økt sosial og seksuell interesse og lyst, og mindre hoftefett.

 

4. Real Life Test

Den tverrfaglige gruppen i NBTS forventer at man påbegynner virkelighetserfaringen før man starter med hormonbehandling.

Virkelighetserfaring innebærer at man går inn i den nye og ønskede kjønnsrollen og fremstår som det kjønnet man oppfatter seg som. 

Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til den kjønnsrollen som stemmer overens med personens kjønnsidentitet. Det er forskjellig hvordan den enkelte opplever virkelighetserfaring. Noen opplever det positivt mens andre opplever det vanskelig, spesielt om de stadig merker at de ikke blir sett og beskrevet som det kjønn der grunnleggende opplever seg som.

Ny lov om diskriminering i forhold til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kom i 2014. det betyr at alle har rett til å komme i det kjønnsuttrykk som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven håndheves av Likestillings, - og diskrimineringsombudet. I juli kom det også nu lov om juridisk kjønn. Det betyr at alle som ønsker nytt juridisk kjønn kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 uker fra innsendt søknad. Både ny diskriminerings lov og ny lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.

Til tross for at fagfolk kan anbefale at man lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og hvordan man vil begynne erfaringen med å leve og fremstå med ønsket kjønnsidentitet personens eget ansvar. Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at denne ofte etterlengtede retningen i livet ikke er i det de ønsker. Virkelighetserfaringen tester personens besluttsomhet, evne til å fungere i det ønskede kjønn og viktigheten av sosial, økonomisk og psykologisk støtte. Virkelighetserfaringen hjelper både pasienten og psykologen/psykiateren i vurderingene av hvordan man fortsetter. Når pasienten lykkes i virkelighetserfaringen oppnår både fagpersonen og pasienten selvtillit til å gå videre.

 

5. Kirurgi

Etter et til to år på hormonell behandling vil det bli mulighet for kirurgisk behandling, dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig.

Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTS består for KTM av brystfjerning,eventuell fjerning av livmor, eggstokker og lukking av skjeden. Det tilbys også to forskjellige penisoperasjoner. Mikropenis som er en forlengelse av klitoris med urinrør og følelse og phalloplastik uten urinrør og følelse. Konstruksjon av phalloplastik har vært og er en kirurgisk utfordring. Teknikker med dyrking av den dens egne uretraceller til å kle det forlengede urinrøret fungere dessverre ikke. Det er nettopp uretra som har representert en av de store utfordringene. Et godt kirurgisk resultat er av meget stor betydning for det postoperative liv både for KTM og MTK. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon. Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.

 

Om Testosteronbehandling

Mange som opplever å være født i feil kropp ser fram til den dagen de kan begynne den livslange hormonbehandlingen med testosteron. Flere forhold må være avklart før behandlingen starter.

 

For det første må man være diagnostisert med en endelig diagnose av F.64.0 transseksualisme på NBTS som har det Nasjonale ansvaret for pasienter som får denne diagnosen.

Man må ikke starte hormonbehandling før diagnosen er sikker og man har tenkt nøye gjennom konsekvensene. Hormonbehandling med testosteron har langt større effekt enn hormonbehandling med østrogen (mann til kvinne) og flere av virkningene blir ikke borte dersom man ombestemmer seg og avslutter behandlingen. Dette gjelder spesielt utviklingen av en forstørret klitoris, hårvekst i ansiktet og kropp og at man kommer i stemmeskiftet og får mørkere stemme.

Endokrinolog (hormonspesialist) på Oslo universitetssykehus må foreta en grundig undersøkelse av deg før du starter behandlingen. I tillegg til blodprøver kan det innebære EKG og undersøkelse av indre organer som lever og nyrer, evt. ultralyd av mageregionen. I tillegg vurderer legen den generelle helsetilstanden din.

Det er veldig viktig at du ikke skaffer deg testosteron på annen måte enn fra hormonspesialist på sykehuset. For det første er det ikke lov å bruke dopingmidler, dvs. anabole steroider.

Disse preparatene er også mindre rene enn testosteronet man får på resept. I tillegg er det viktig at en lege har ansvar for den medisinske oppfølgingen og kontrollen av deg.

Du skal til grundig legekontroll minst en gang i året resten av livet. Testosteron kan ha alvorlige bivirkninger, og det er viktig at disse oppdages i tide. Helsepersonell vil hjelpe deg og sette hormonsprøytene. Det er meget viktig å ta sprøytene så ofte som endokrinolog har informert om. Det kan være lurt å bruke samme apotek hver gang du henter medisinen og eventuelt leverer brukte sprøyter med medisinrester. Prøv også å finne et apotek som ikke har for høye priser på sprøytene, dersom du kan velge mellom flere apotek. Kroppen reagerer relativt raskt og du vil etter noen uker merke virkningene av hormonbehandlingen. Klitoris vil etter hvert vokse og mange informerer om økt seksuell lyst. Stemmen vil forandre seg, og etter noen måneder kommer du i stemmeskiftet. Menstruasjonen vil etter hvert bli borte. Fordelingen av fett på kroppen forandrer seg og det blir mindre på hoftene og mer på magen. Etter hvert merker du en økning i kroppsbehåringen og du utvikler over noen år skjeggvekst.

 

Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!