Behandling for kvinne til mann med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori
Innhold
1. Innledning
2. Utredning
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
4. Hjelpemidler
5. Hormonbehandling
6. Kirurgi
1. Innledning
For personer som opplever kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori blir følelsen eller ubehaget av å
leve i en kropp som ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten så sterkt at de før eller senere
må søke hjelp. En betingelse for å få behandling er at du opplever kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori.
Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og
fødselskjønn. Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnskarakteristika (kjønnsorgan, bryster, hår, kroppsform) og
egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag.
Oslo universitetssykehus (OUS) ved Nasjonalbehandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)
har det nasjonale ansvaret for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Det er ved OUS man avklarer
endelig diagnose før oppstart av hormonbehandling og kirurgi.
NBTK er delt opp i en avdeling for barn og en for voksne.
Pasienter under 18 år henvises til NBTK barn og unge hos teamet for kjønnsidentitetsutredninger
av barn og unge (KID-Teamet).
Pasienter over 18 år henvises til NBTK`s avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne.
NBTK vil at fastlegen henviser til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller privatpraktiserende
avtalespesialist når du er 18 år og eldre, og til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) når du er
under 18 år. DPS, privatpraktiserende avtalespesialist eller BUP henviser deg videre til NBTK.
Så langt det lar seg gjøre kan HBRS hjelpe til å finne psykolog/psykiater i ditt distrikt med
nødvendig kunnskap.
2. Utredning
Når DPS, BUP eller privatpraktiserende psykolog har sendt henvisning til NBTK, blir
henvisningen vurdert. Etter det første møte på NBTK gis informasjon om hva utredningen går ut
på og den vil varierer fra person til person. Du vil i løpet av utredningssamtalene treffe flere
behandlere i utredningsteamet.
Teamet gjør en vurdering av om du er tilstrekkelig psykisk stabil til å bli utredet. Det er helt
vanlig å trenge hjelp og støtte ved siden av utredningen. Sliter du psykisk skal ikke det utelukke
muligheten for maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men andre tiltak kan være nødvendig før
du kan fullføre utredningen.
I dialog med deg diskuteres diagnose og behandlingspotensiale for å bekrefte at du opplever
kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori og kan tilbys behandling på sykehuset. Du blir videresendt
til endokrinologisk vurdering når du oppfyller kriteriene for kjønnsinkongruens eller
kjønnsdysfori og viser stabil psykisk, fysisk og sosial helse.
3. Virkelighetserfaring (Real Life Test)
Før hormonbehandling forventes det at virkelighetserfaring er påbegynt (Real Life test).
Virkelighetserfaring innebærer å leve i tråd med opplevd kjønn i alle livssammenhenger før
oppstart av irreversibel hormonell- og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til å leve som det opplevde kjønn. Erfaringen av
dette kan oppleves forskjellig.
Den nye likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle har rett til å komme i det kjønnsuttrykk
som oppleves som riktig på skole, arbeidsplasser og i det offentlige rom. Loven håndheves av
Diskrimineringsnemnda.
Loven om endring av juridisk kjønn sier at alle som ønsker nytt juridisk kjønn (nytt
personnummer) kan søke og vil få det innvilget. Det vil ta cirka 2 – 4 uker fra innsendt søknad.
Diskrimineringsloven og lov om juridisk kjønn vil gjøre det lettere med virkelighetserfaring.
Selv om fagfolk anbefaler at du lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og
hvordan du vil begynne erfaringen ditt eget valg.
Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at det er ikke det de ønsker.
4. Hjelpemidler
Tilgjengelige hjelpemidler som dekkes av staten når du har fått diagnosen
kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori er erigert penisprotese og vest (binder).
Erigert penisprotese er spesielt tiltenkt deg som ønsker å benytte den til samleie. Når du bruker
protesen til samleie trer du inn en liten avstiver/stang i protesen som gjør den fastere. Protesen er designet for å kunne brukes til å urinere stående.
Den er naturtro nok til å brukes ved urinal. Den har en utforming som tilpasser seg brukerens anatomi. Protesen kan plasseres i undertøyet ditt.
Protesen kan rekvireres av fastlege eller annen lege som søker om dispensasjon via NAV-skjema.
Lege fyller ut skjema for seksualtekniske hjelpemidler og skriver dispensasjonssøknad (kort
fritekst som sendes til eget NAV-kontor i Oslo).
NAV-kontoret i Oslo behandler søknaden og sender innvilget dispensasjonssøknad i retur til
legen. Kopi av innvilget dispensasjonssøknad sendes til Quintet (leverandør).
Penisprotese er utviklet av Norsk Teknisk Ortopedi A/S i samarbeid med HBRS. Pasienter som
har fått diagnosen kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori på NBTK, kan få penisprotese. NBTK har
proteser på avdelingen som du kan velge mellom, før lege på NBTK sender søknad til
behandlingshjelpemidler.
Vest (binder) dekkes av helseforetaket. Det er lege på NBTK som må sende inn søknad til
behandlingshjelpemidler på AHUS.
For mer informasjon, om erigert penisprotese fra leverandør Quintet og om vester fra gc2b
https://gc2b.io/, kan du ta kontakt med HBRS.
5. Hormonbehandling
Når du har fått diagnosen, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli undersøkt hos endokrinolog
(hormonspesialist).
Endokrinologen foretar en grundig undersøkelse. I tillegg til blodprøver kan det innebære EKG og
undersøkelse av indre organer som lever og nyrer, eventuelt ultralyd av mageregionen. Din
generelle helsetilstand blir også vurdert.
Dersom alt ligger til rette for det kan du nå få hormoner. Du får hormoner på blå resept.
For kvinne til mann er hormonbehandling å få tilført testosteron.
NBTK skal om nødvendig hjelpe deg i dialog med fastlegen. Du skal regelmessig følges opp av
fastlegen i samarbeid med endokrinolog (hormonspesialist) på NBTK. Denne oppfølgingen er
viktig for å oppdage eventuelle langtidsbivirkninger av testosteronbehandlingen.
Under behandlingen er det viktig at fastlege i samarbeid med NBTK følger opp kroppslig, mental,
og sosial endring. I tillegg må leverfunksjon, blodstatus, blodlipider og en hormonell status som
skal inkludere LH/FSH, østradiol, SHBG og testosteron følges opp.
Behandlingsmål er mannlige hormonverdier etter vanlige standarder. Medisinsk kontroll bør skje
hver tredje måned, eventuelt hyppigere ved spesielle risikofaktorer eller på grunn av pasientens
eget ønske. Omtrent hver sjette måned skal klienten gjennomgå full medisinsk undersøkelse.
(Kirk 1996).
Hva gjør testosteron?
Følgende irreversible endringer kan forventes:
• Dypere stemmeleie
• Forstørrelse av klitoris
• Økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, noen kan få mannlig form for skallethet og akne
• Ansiktet får mer maskulin form
Følgende reversible endringer kan forventes:
• Økt muskelmasse i forhold til kroppsfett
• Økt sexlyst/libido
• Kroppsfettet forflytter seg gjerne fra hoftene og baken til midjen
• Opphør av menstruasjon
Kroppen reagerer raskt på testosteron. Det er individuelt hvor fort forandringene kommer, og hvor
store forandringen blir. Som regel vil du etter noen uker merke virkningene av
hormonbehandlingen. Klitoris vil vokse og bli sensitiv. Flere forteller om økt seksuell lyst.
Stemmen vil forandre seg, og etter hvert kommer du i stemmeskiftet. De aller fleste opplever å
miste menstruasjonen i løpet av et par måneder. Hvis ikke kan du kontakte endokrinologen ved
NBTK.
Fordelingen av fett på kroppen forandrer seg, og det blir mindre på hoftene og mer på
magen. Du vil merke en økning i kroppsbehåringen og du vil utvikle skjeggvekst. Det er store
individuelle forskjeller på mengden hårvekst du får i ansiktet og på kroppen. Det er også
individuelt om du vil oppleve hårtap på hodet.
For kvinne til mann vil hormonbehandling gjøre stemmen dypere. Enkelte kan ha utfordringer
med å snakke i et dypere stemmeleie og med å sette volum på stemmen. Hvis du presser stemmen
ned i et for dypt stemmeleie, kan du bli sliten i strupe- og halsmuskulatur. Da kan logopedisk
veiledning og stemmetrening være nyttig. Tilbud om logoped finnes om det er ønskelig. Statlig
spesialpedagogisk tjeneste (Statped) samarbeider med NBTK. De har logopeder som har lang
erfaring med personer som opplever kjønnsdysfori. Du må selv ta opp med behandler på NBTK
om du ønsker en slik hjelp.
Medisinsk forsvarlighet
Det er viktig at en lege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av deg. Du skal til grundig
legekontroll minst en gang i året resten av livet. Testosteron kan ha alvorlige bivirkninger, og det
er viktig at disse oppdages i tide. Helsepersonell vil hjelpe deg å sette hormonsprøytene. Det er
viktig å ta sprøytene med de intervaller som endokrinologen har informert om.
Derfor må du ikke skaffe deg testosteron på annen måte enn fra hormonspesialist. Det er ikke lov
å bruke dopingmidler, dvs. anabole steroider. Disse preparatene er også mindre rene enn
testosteronet du får på resept.
Hva er riktig for deg?
Tenkt nøye gjennom konsekvensene og vær sikker før du starter hormonbehandling.
Hormonbehandling med testosteron har langt større effekt enn hormonbehandling for kvinner som
får østrogen. Flere av virkningene etter testosteron blir ikke borte dersom du ombestemmer deg og
avslutter behandlingen. Dette gjelder spesielt utviklingen av en forstørret klitoris, hårvekst i
ansiktet og kropp, mørkere stemme og maskulin ansiktsform.
6. Kirurgi
Behandlingen av personer som opplever kjønnsdysfori er individuell på NBTK. Etter ett til to
år på hormonbehandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil du bli satt opp til kirurgisk
behandling dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig. For enkelte kan det ta
lengre tid enn beskrevet før de blir satt opp til kirurgi.
Før en eventuell nedre kirurgi, anbefaler vi at du prater med andre i samme situasjon som har
gjennomgått den operasjonen du vurderer. Du bør lese deg opp på litteratur om kvinne til mann-
kirurgi slik at du vet hva som kan forventes. Kjenn etter at du forstår den informasjonen kirurgen
gir deg, og bruk den tiden du trenger. Informasjonen skal du også få skriftlig. Kontakt HBRS om
du lurer på noe.
Kirurgisk behandling
Den kirurgiske behandlingen for pasienter på NBTK består for kvinne til mann av brystfjerning
(mastektomi), eventuell fjerning av livmor og eggstokker og to forskjellige penisoperasjoner.
Metoidioplastik.
Den ene er metoidioplastik, ofte kalt mikropenis. Den innebærer en forlengelse av klitoris med
urinrør og opprettholdelse av følelser. Størrelsen på penis blir begrenset.
Falloplastikk
Den andre er falloplastikk uten urinrør, følelse eller funksjon, men mer tilstrekkelig i størrelse.
Nordisk kirurgisk samarbeid
HBRS arbeider for et nordisk samarbeid på nedre kirurgi slik at pasienter på NBTK skal få
mulighet til falloplastikk-kirurgi med urinrør og opprettholdelse av følelser. Konstruksjon av
falloplastikk har vært og er en kirurgisk utfordring. Det er uretra(urinrør) som er en av de store
utfordringene.
Et godt kirurgisk resultat er av stor betydning for livet etter operasjon både for kvinne til mann og
mann til kvinne. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den
internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter første operasjon.
Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.
Lykke til med din reise for å kunne bli helt og fullt deg selv!